Kategori: 12-Panama

Dagen i dag skulle være en ren transport etappe. I praksis vil det si at vi får ikke sett så mye mer av Panama enn det vi gjør fra sykkelen. Vi må være fremme i Panama City innen kvelden den 10. november. Den 11. november om morgenen kjører vi videre til stedet hvor sykkelen skal lastes ombord i båten og den 12. seiler vi mot Colombia.

 

Dagen besto stort sett av å kjøre på veier hvor det hele tiden pågikk veiarbeid. De første 10 milene gikk det derfor relativt tregt, men etter hver ble veiene bedre og man kunne holde litt høyere hastighet.

 

 

Mens vi sto og ventet på å skulle få kjøre videre dukket det opp en sykkel bak oss. Det ser ut til å være en BMW F800GS (som min) men jeg fikk ikke snakket med de. Vet derfor ikke hvor de kommer fra eller hvor de er på vei. Jeg tror jeg så de på grensen til Panama i går også, men de gjorde samme feilen som oss og måtte derfor rygge ut av Panama området og kjøre tilbake til grensepassering området i Costa Rica. Innen de var ferdig der var vi kjørt videre. Vi så de passerte cafe’en men det var det siste vi så til de den dagen.

 

 

Temperaturen i dag lå på 30 – 33C så det ble ett par stopp for å drikke å kjøre seg ned.

 

Og Nina som savner Zulu måtte selvfølgelig ta noen bilder av hundene i sjappa hvor vi hadde en pause.

 

Så veldig mye mer enn det er det ikke å si om dagen i dag. Vell fremme Penonome ble det en dusj og vask av klær i vasken på badet før vi gikk ut for å spise. Nå er det snart filmaften. Red2 står på menyen 🙂

Ikke så mye spennende å skrive om denne dagen. Dumt vi hadde så dårlig tid på å nå båten som skal frakte oss til Colombia. Hadde vi hatt noen ekstra dager kunne vi utforsket Panama City, men slik ble det altså ikke.

Dagens etappe var på ca 150 km, været var bra, temperaturen lå rett i overkant av 30C, og jeg hadde bare bommet med ca 100m på hotellet når jeg hadde slått punktet på gps’en.

På ettermiddagen kom det en skikkelig regnbyge som varte et par timer, så det var bra vi allerede hadde kommet oss inn på Panama House B&B.

På hotellet var det også en fra Tyskland, en fra Japan, ett par fra Canada, en fra USA og en fra England som skal være med på samme båten. I morgen møter vi nok 6 andre motorsykler som også skal kjøre samme veien.

Det er varmt så det er viktig å få i seg veske.

Kvelden ble brukt til en spasertur, få seg en middag og pakke en bag som skal være bagasjen for i morgen kveld når vi fraktes ut på en øy for å overnatte der til båten plukker oss opp dagen etterpå.

Nina fikk t.o.m. vasket litt klær.

Så mye mer enn det er det ikke å så om denne dagen.

KLIKK PÅ KARTET FOR MER DETALJERT KART

0630ringte vekkeklokka, og rett etterpå var sykkelen ferdig pakket. Dermed var vi først ferdig av alle og kunne vente på at de andre skulle bli klare. Godt å ikke være sist.

Jeg hadde snakket med betjeningen dagen før og sagt at vi skulle ha tidlig avgang, så dermed disket de opp med frokost 30 minutter tidligere enn normalt. Ca 0715 dukket ett annet par fra Tyskland/Armenia opp så vi var til sammen 7 sykler som reiste i fra hotellet samtidig. Som alltid når det er såpass mange sykler som skal kjøre i bytrafikk sammen ender det opp med litt kaotisk kjøring for å forsøke å samle gruppen. Jeg la meg med vilje bakerst i gruppen slik at jeg kunne kjøre i mitt eget tempo. Om jeg skulle miste de andre (noe jeg gjorde ett par ganger) hadde jeg lokasjonen lagt inn på gps’en så jeg var ikke bekymret for at jeg ikke skulle finne frem.

Siste bensin fylling var mest sannsynlig ikke full tank så jeg stoppet ett sted for å fylle bensin og lot de andre bare kjøre (jeg hadde tatt de igjen), men ved første sjekkpunkt nådde jeg de igjen. Dette punktet skulle se pass men de begynte også å sjekke bagasjen.

Jeg var parkert slik at jeg skulle sjekkes sist så jeg fulgte litt med på hvordan prosessen var. På de andre syklene pekte politi mannen på de myke bagene. Dermed måtte man løsne stroppene åpne bagasjen, la de få sjekke innholdet, lukke bagen, stroppe bagen, for så å gjenta det samme på neste bag. Da det ble min tur å bli sjekket hadde jeg latt de myke bagene være urørt, men jeg hadde åpnet koffert lokkene slik at de kunne sjekke der. Dette var det enkleste for meg så jeg håpet at de slo seg til ro med dette. Det endte med at de kom bort, ba meg lukke koffertene og kjøre videre. Toppers 🙂

Neste sjekkpunkt skulle bare sjekke passene pluss papirene på syklene.

Siste stopp var en stopp hvor man skulle betale de innfødte 20$for å komme inn i deres område pluss 3 £ for sykkelen. Dette visste vi om på forhånd så jeg hadde allerede gjort 43$ klar i lommen.

Dermed var det bare å kjøre det siste stykket ut til Stahlratte. Veiene var stort sett asfalterte, svingete, bakkete veier.

Vi nådde igjen 3 andre sykler som også skulle være med på samme båten. De holdt ett relativt lav tempo, men etterpå fikk vi høre at en av gutta nettopp hadde dratt ut av veien så dette var nok grunnen til ett såpass rolig tempo.

Vi kjørte syklene ut på en pir, tok av all bagasje, lempet bagasjen ombord i en liten båt som fraktet bagasjen og senere oss ut til Stahlratte.

Her fikk vi beskjed om å finne lugarene våre under dekk. Alle senger var merket med lapper med navnene våre og her er altså sengene vi skal være i mens vi seiler videre til Cartagena i Colombia.

Alle bagasjen vi ikke har bruk for ombord stablet vi dessuten inn i ett eget rom slik at dette ikke skal slingre rundt når vi får litt bølger. Det ble servert lunsj…………………

………………. før en båt kom og fraktet oss ut til en øy hvor vi skulle overnatte mens syklene ble lastet ombord, surret, dekket over med presenninger etc.

På vei ut til øya vi skulle bo på passerte vi blant annet denne øyen som er en av de 49 bebodde øyene i denne paradiset av 400 øyer.

..

En Nordmann som seilte på en båt som het Albacor Adelante hadde også funnet ut at San Blas var ett flott sted å være. Flagget trengte muligens å skiftes ut snart, men det var muligens derfor han for øyeblikket var i Panama City 🙂

På øya nøt vi andre fred og ro pluss noen øl 🙂

Her er han som kom og leverte blekksprut med jevne mellomrom utover ettermiddagen. De var ikke så store, men jeg så ved en anleding at det i alle fall var 4kg med blekksprut som han fikk noen dollar pluss 2 brød for som betaling.

Utover dett var det bare å nyte dagen og gjøre som dyrelivet. Nemlig duppe i vannkanten.

Senere ble det en middag og en tur på stranden igjen for å sitte ved ett bål utover kvelden.

Vi visste at en båt skulle komme å hente oss klokken 0830, så vi var relativt tidlig oppe for å få oss en frokost og vandre litt rundt på øya for å ta noen bilder. Stemningen er rolig, tilbakelent og ingen stress.

Ca. 0830 kommer båten som skal frakte oss ut til Stahlratte.

Båtturen var kortere enn dage før siden Stahlratte hadde seilet oss litt i møte. Delfiner lekte seg litt i vannet mens vi reiste til Stahlratte men utover dette var det ikke så mye spennende.

Ombord i båten fikk vi noen praktiske opplysninger om skipet, hvordan man oppfører seg, hjelper til, bading foregår på styrbord side, men vi mannfolkene kan pisse på babord side, dusj, toalett, etc.

Etter en lunsj, lettet vi anker og den 4 sylinder gamle Danske motoren ble startet. Turen tok ca 3 timer, havet var rolig, men hadde litt havdønninger så noen hadde det nok muligens litt vanskelig.

Etter att ankeret var droppet igjen ble det tid for bading. Vi var ankret opp bare noen få eter fra en liten øy så etter en liten svømmetur var vi på land på en øy som man kan rusle rundt på. I løpet av 450 skritt var man tilbake til utgangspunktet 🙂

Kveldsmåltidet ble tatt inne på denne øya. De hadde laget til grillmat, salater osv, pluss mulighet til å kjøpe drikke.

Kaptein Ludwig som har vært ombord i 9 år (ikke sammenhengende) er godt kjent i området og de innfødte har lært seg å sette pris på Stahlratte . De får mulighet til å tjene noen $ og når gjester ombord på båten er ferdig med å spise får de innfødte komme ombord eller evt delta på grillingen. Dette er en gest jeg synes er flott og som sikkert de innfødte også setter pris på. Stahlratte har drevet med å frakte folk i 31 år, og pengen man får inn går til å dekke utgiftene til å dekke drift og vedlikeholdsutgifter av båten. De som jobber ombord er frivillige som er her på 3 eller 6 mnd basis og får ikke lønn for jobben. Men de gjør en utmerket jobb.

Ikke så mye å si om denne dagen. Stille og rolig dag her vi ligger ankret ved samme øya som i går. Noen av oss tok oss en liten båttur til en av de 49 bebodde øyene i denne øygruppen på ca 400 øyer. Nina var fotograf i dag så for dere som har sette bildene hennes på FB er det de som er brukt her i dag også. Jeg tok meg av videoen.

 

Det er artig å se hvordan ting vi tar som en selvfølge (tette vegger, gulv, etc) er helt uviktig for andre. Bambus vegger gjør stort sett nytten når temperaturen aldri kommer ned å slike temperaturer som vi er vant med.

 

Bare noen få hus har betong på lik linje med skolen og kirken.

 

Vann klosset får også plutselig en ny mening 🙂

 

Men barna smiler, leker og tar oss turistene med ett smil og stiller gjerne opp som modeller 🙂

 

Nina stiller selvfølgelig også opp.

 

 

I følge det jeg lærte av en Mexicaner betydde synes av disse maurene som bærer grønne blader at det vil fortsette å regne. Siden vi fortsatt er her i regnperioden er vell ikke det så uvanlig.

 

Nina måtte selvfølgelig fotografere noen hunder også 🙂

 

 

Middagen ble inntatt ombord og i morgen tidlige bærer det avsted i retning Cartagena i Colombia. Båtturen skal ta ca 30 timer.

Vi lettet anker ca 0545. Tror jeg var første mann opp bortsett fra besetningen, men snart var også x antall andre på plass for å få med seg at vi reiste fra disse små øyene i San Blas området og satte retningen mot Cartagena i Colombia.

Utover dagen og kvelden ble det litt røffere sjø, så det ble litt slingring og stamping noe som gjorde av mange måtte finne rette siden av skuta for å slippe å få spyet i retur 🙂

Jeg var bare sjøsyk i 5 minutter men rakk like vell å spy 2 ganger. Men når dette var gjort var jeg frisk resten av turen. Nina og ett par andre sleit litt mer, så alle var nok glad når det roet seg litt utover kvelden.