KLIKK PÅ KARTET FOR MER DETALJERT KART
0630ringte vekkeklokka, og rett etterpå var sykkelen ferdig pakket. Dermed var vi først ferdig av alle og kunne vente på at de andre skulle bli klare. Godt å ikke være sist.
Jeg hadde snakket med betjeningen dagen før og sagt at vi skulle ha tidlig avgang, så dermed disket de opp med frokost 30 minutter tidligere enn normalt. Ca 0715 dukket ett annet par fra Tyskland/Armenia opp så vi var til sammen 7 sykler som reiste i fra hotellet samtidig. Som alltid når det er såpass mange sykler som skal kjøre i bytrafikk sammen ender det opp med litt kaotisk kjøring for å forsøke å samle gruppen. Jeg la meg med vilje bakerst i gruppen slik at jeg kunne kjøre i mitt eget tempo. Om jeg skulle miste de andre (noe jeg gjorde ett par ganger) hadde jeg lokasjonen lagt inn på gps’en så jeg var ikke bekymret for at jeg ikke skulle finne frem.
Siste bensin fylling var mest sannsynlig ikke full tank så jeg stoppet ett sted for å fylle bensin og lot de andre bare kjøre (jeg hadde tatt de igjen), men ved første sjekkpunkt nådde jeg de igjen. Dette punktet skulle se pass men de begynte også å sjekke bagasjen.
Jeg var parkert slik at jeg skulle sjekkes sist så jeg fulgte litt med på hvordan prosessen var. På de andre syklene pekte politi mannen på de myke bagene. Dermed måtte man løsne stroppene åpne bagasjen, la de få sjekke innholdet, lukke bagen, stroppe bagen, for så å gjenta det samme på neste bag. Da det ble min tur å bli sjekket hadde jeg latt de myke bagene være urørt, men jeg hadde åpnet koffert lokkene slik at de kunne sjekke der. Dette var det enkleste for meg så jeg håpet at de slo seg til ro med dette. Det endte med at de kom bort, ba meg lukke koffertene og kjøre videre. Toppers 🙂
Neste sjekkpunkt skulle bare sjekke passene pluss papirene på syklene.
Siste stopp var en stopp hvor man skulle betale de innfødte 20$for å komme inn i deres område pluss 3 £ for sykkelen. Dette visste vi om på forhånd så jeg hadde allerede gjort 43$ klar i lommen.
Dermed var det bare å kjøre det siste stykket ut til Stahlratte. Veiene var stort sett asfalterte, svingete, bakkete veier.
Vi nådde igjen 3 andre sykler som også skulle være med på samme båten. De holdt ett relativt lav tempo, men etterpå fikk vi høre at en av gutta nettopp hadde dratt ut av veien så dette var nok grunnen til ett såpass rolig tempo.
Vi kjørte syklene ut på en pir, tok av all bagasje, lempet bagasjen ombord i en liten båt som fraktet bagasjen og senere oss ut til Stahlratte.
Her fikk vi beskjed om å finne lugarene våre under dekk. Alle senger var merket med lapper med navnene våre og her er altså sengene vi skal være i mens vi seiler videre til Cartagena i Colombia.
Alle bagasjen vi ikke har bruk for ombord stablet vi dessuten inn i ett eget rom slik at dette ikke skal slingre rundt når vi får litt bølger. Det ble servert lunsj…………………
………………. før en båt kom og fraktet oss ut til en øy hvor vi skulle overnatte mens syklene ble lastet ombord, surret, dekket over med presenninger etc.
På vei ut til øya vi skulle bo på passerte vi blant annet denne øyen som er en av de 49 bebodde øyene i denne paradiset av 400 øyer.
..
En Nordmann som seilte på en båt som het Albacor Adelante hadde også funnet ut at San Blas var ett flott sted å være. Flagget trengte muligens å skiftes ut snart, men det var muligens derfor han for øyeblikket var i Panama City 🙂
På øya nøt vi andre fred og ro pluss noen øl 🙂
Her er han som kom og leverte blekksprut med jevne mellomrom utover ettermiddagen. De var ikke så store, men jeg så ved en anleding at det i alle fall var 4kg med blekksprut som han fikk noen dollar pluss 2 brød for som betaling.
Utover dett var det bare å nyte dagen og gjøre som dyrelivet. Nemlig duppe i vannkanten.
Senere ble det en middag og en tur på stranden igjen for å sitte ved ett bål utover kvelden.
It’s not the destination, but the journey, that matters. 