Jeg overlevde……

For en avsluttning på dagen.  Men jeg får gjerne fortslette der jeg slapp forje innlegg.

Dekkene ble montert som planlagt så nå kjører jeg litt mer knaster igjen å klar for veiene i Alaska. Når så regningen skulle betales aksepterer de selvfølgelig ikke annet enn Belgiske kort. Dermed fant de en bil for å kjørte meg til nærmeste minibank. Er det noen som har forsøkt å klemme seg inn i en liten bil fullt oppdresset i kjøreutstyr? Da bør i alle fall bilen være større enn den de hadde funnet frem.

Overalt hvor man stopper med flagg på sykkelen kommer man i snakk med folk som er nyfiken på hvor man skal etc. Kom blant annet i snakk med ett eldre ektepar i fra Tyskland som skulle ta bilfergen tl England og jeg fant da ut at det hørtes jo både kjekt og billigere ut enn å ta toget så dermed bestemte jeg meg for å gjøre det.  De viste ikke hvordan man kjørte men de skulle også kjøre ned til Calais i Frankrike å så se etter skilter. Det samme gjorde jeg……………. å for å gjøre en kort historie enda kortere sto jeg plutselig i køen for å betale tog billetten.  Lurer på hvordan det gikk med Tyskerne.

Ombord i toget var det ikke stort annet å finne på enn å stå der å passe på at ikke sykkelen skulle velte under ned bremsingen. Men det var helt udramatisk siden alt gikk mykt for seg og var vell ikke lagt inn noen svinger under veis 🙂 Damen som passet på ombordkjøringen og avkjøringen fra vognen hvor jeg sto var interessert i å vite hvor ferden skulle gå så vi ble stående å prate litt.

Vell fremme i UK bar det ut på motorveien igjen. Å denne gangen var jeg kjempe glad for å kjøre på motorvei. Her er det bare å passe på å legge seg til venstre hvis man vil kjøre passivt, følge med i høyre speil hvis man vil kjøre forbi og samtidig sjekke venstre siden når folk legger seg inn på motorveien. I utgangspunktet udramatisk å den eneste utfordringen jeg hadde var at jeg også måtte passe på å ha minimalt med bensin på tanken slik at det ikke skulle bli ett problem i morgen når sykkelen skal leveres inn. Endte derfor opp med å fylle litt bensin på reserve kanna for så å etterfylle sykkelen når reseve lampa begynte å lyse. Den ene gangen jeg sto å etterfyllte sykkelen kom en kar bort å begynte å prate. Han kjørte også BMW å dermed sto vi sikkert der i en time 🙂

Så begynte utfordringene. Planen var å finne stedet hvor sykkelen skulle leveres i morgen for så å finne en overnatting rett i nærheten. Dvs masse navigering på FEIL side av veien,  vikeplikt fra ………., rundkjøringer hvor folk kjører i feil retning……… Jeg tror jeg har kjørt sykkel i over 30 land, og bil i enda flere land men dette ble nervepirrende.  Tror aldri jeg noen sinne har vært så nærme å få en bil rett inn i siden noen gang. At han kjørte som ett svin er en ting men feilen var helt og holdent min. Jeg fikk heldig viss stått på bremsen å han tok en kjapp unnamanøver å dermed fant jeg meg en parkeringsplass å priset meg lykkelig at turen kunne fortsette.

Så langt har jeg lært meg 2 triks. 1: Pass på å ha en bil forran deg å heng på den. 2: Ikke tenk «feil side feil side feil side» for til slutt vet du ikke hva som er riktig å feil side. Tenk «venstre venstre venstre» så går det forhåpentligvis bra.

Jeg fant omsider stedet hvor sykkelen skulle leveres i morgen og så…………………..

—————begynte jakten på overnatting.  Egentlig var jeg så glad for å ha overlevd at jeg tenkte å ta første og beste plass men der begynte rommene på 160£. Så det endte med at en av betjeningen som var på vei hjem fulgte meg til Travelodge som kunne tilby ett rom for under halve prisen.

At parkering automaten ikke godtok kortet mitt pga en viss gul knapp skulle trykkes på først, at butikken stengte rett foran nesen på meg, at rommet lå i en fløy hvor jeg måtte gå uendelig før jeg var fremme og at kortet tl døra da selvfølgelig ikke virket får bare føyes til på listen over ting man helst bare bør glemme å heller prise seg lykkelig over at man har overlevd dag 1 i bakvendt land.

Så da håper jeg bare jeg kommer meg hel frem i morgen å at jeg får meg ett fly hjem.