I dag startet Jarle transportetappen til London med sin BMW F800GS Trophy. Fra London skal han sende sykkelen til Alaska, hvor eventyret Pan American Highway etter planen starter 14 mai, 2015.

Han reiste fra Mogreina i dag kl 08.54 og ankom Spydeberg kl 11.03 hvor han besøker sin Mor på veien.

Distansen til London er på 2.080km. Jarle regner med å være i London 30. april og bloggen oppdateres med jevne mellomrom, slik at vi kan følge Jarle på turen.

Han har nå ankommet Sjælland i Danmark og innlosjert seg på B&B i Bæverskov. Første dagsetappen ble på 64,3 mil.

Kl 00.40 i dag, den 29.04-2015 fikk jeg følgende melding fra Jarle: Da er det natta her i Nederland. Basert på det siste signalet kan jeg se at han overnattet i Limburg.

Limburg er en provins i Nederland og ligger helt sør i landet. Det grenser til Belgia i sør og delvis i vest, Tyskland i øst og de nederlandske provinsene Noord-Brabant i vest og Gelderland i nord. Provinshovedstaden er Maastricht.

Fra Jarle reiste fra Sjælland i Danmark i går, den 28.04-2015 og ankom Limburg i natt, så har han kjørt i gjennom Tyskland og videre inn i Nederland og vært på farten i 15 timer og 11 minutter og tilbakelagt en anstendig distanse på hele 877 kilometer.

Da kan vi lese at Jarle kom seg vel frem til London hvor han ga fra seg sitt siste pling kl 22.26 den 29. April. Da har han vært innom Belgia og Frankrike, hatt en reisetid 29. April på 11 timer og 3 minutter og kjørt 544,8 kilometer dette døgnet

Når man kaller en etappe for transport etappe ligger det i orden at dette handler om å komme seg fra a til b fortest mulig.  Å for en som hater motorveier er det ikke lett å holde fokus og være motivert.

Mogreina – Spydeberg  – Sarpsborg  gikk greit. Etter litt tid på motorveien tok jeg en avstikker til gamle Svinesund brua————–

Gamle Svinesundbroen

———men etter dette hadde jeg ikke noe annet valg enn å velge motorveien hvis jeg skulle holde fremdriften.  Så da ble det 1 time på veien og 30 minutter pause for å motivere meg til en ny time. Phuu Det er slitsomt å kjøre sykkel 🙂

Utpå kvelden kom jeg til Danmark å fant ett B&B som hadde ett ledig 3 mannsrom for 250kr pluss 50kr for frokost dagen etterpå.

B&B i Bæverskov

Plassen var rimelig full og de som bodde der var stort sett fra Bulgaria og Romania så han som holdt på å rengjøre rommet mitt å som var fra Grønland var rimelig happy for å få besøk av en fra Skandinavia.

B&B i Bæverskov

Etter en god frokost med speilegg fra høner i bakgården bar det av sted i retning Tyskland.  Det var fortsatt litt vanskelig å motivere seg for å ligge på motorveien men utover dagen var man begynt å komme inn i en viss modus.  Alt gikk bra helt til jeg kom til Bremen. Her havnet jeg i en kø hvor trafikken sto mer eller mindre i ro i ett par timer. Siden jeg hadde en avtale på onsdagen i Belgia om å skifte dekk hadde jeg som mål å komme meg så nærme denne plassen som mulig så når køen endelig lettet og en 10 minutters regnskyll som gjorde veiene våt i mange mil var det bare å bite tennene sammen å gi gass.

Neste mål var å komme seg forbi Essen så jeg skulle slippe morgenrushet, så dermed endte jeg ikke med å begynne å lete etter overnatting før rundt midnatt.  Fant ett hotel som lå litt over budsjettet men det viktigste nå var å få tak over hodet.

Hotellet var bra, droppet frokosten å kjørte de siste 90km til BMW Meeusen Motoren  i Belgia som selvfølgelig ikke hadde fått dekkene enda. Så nå står jeg her å venter på at en bil skal komme å levere de.

Neste etappe blir å kjøre ca 250 km ned til Frankrike å ta Eurotunnellen over til UK. Om det blir i dag eller i morgen får tiden vise.

Reise modusen har ikke helt kommet inn i kroppen siden dette er en transport etappe så den lar vell vente på seg til jeg lander i Alaska 13. Mai.

Takk alle som er inne å leser på bloggen. Jonny forsøker å oppdatere når jeg selv er forhindret til å gjøre det.

Yes Der kom dekkene trillende inn døra så jeg snart kan komme meg avgårde igjen.

Meeusen Motoren

For en avsluttning på dagen.  Men jeg får gjerne fortslette der jeg slapp forje innlegg.

Dekkene ble montert som planlagt så nå kjører jeg litt mer knaster igjen å klar for veiene i Alaska. Når så regningen skulle betales aksepterer de selvfølgelig ikke annet enn Belgiske kort. Dermed fant de en bil for å kjørte meg til nærmeste minibank. Er det noen som har forsøkt å klemme seg inn i en liten bil fullt oppdresset i kjøreutstyr? Da bør i alle fall bilen være større enn den de hadde funnet frem.

Overalt hvor man stopper med flagg på sykkelen kommer man i snakk med folk som er nyfiken på hvor man skal etc. Kom blant annet i snakk med ett eldre ektepar i fra Tyskland som skulle ta bilfergen tl England og jeg fant da ut at det hørtes jo både kjekt og billigere ut enn å ta toget så dermed bestemte jeg meg for å gjøre det.  De viste ikke hvordan man kjørte men de skulle også kjøre ned til Calais i Frankrike å så se etter skilter. Det samme gjorde jeg……………. å for å gjøre en kort historie enda kortere sto jeg plutselig i køen for å betale tog billetten.  Lurer på hvordan det gikk med Tyskerne.

Calais Eurotunnellen

Ombord i toget var det ikke stort annet å finne på enn å stå der å passe på at ikke sykkelen skulle velte under ned bremsingen. Men det var helt udramatisk siden alt gikk mykt for seg og var vell ikke lagt inn noen svinger under veis 🙂 Damen som passet på ombordkjøringen og avkjøringen fra vognen hvor jeg sto var interessert i å vite hvor ferden skulle gå så vi ble stående å prate litt.

Calais Eurotunnelen

Vell fremme i UK bar det ut på motorveien igjen. Å denne gangen var jeg kjempe glad for å kjøre på motorvei. Her er det bare å passe på å legge seg til venstre hvis man vil kjøre passivt, følge med i høyre speil hvis man vil kjøre forbi og samtidig sjekke venstre siden når folk legger seg inn på motorveien. I utgangspunktet udramatisk å den eneste utfordringen jeg hadde var at jeg også måtte passe på å ha minimalt med bensin på tanken slik at det ikke skulle bli ett problem i morgen når sykkelen skal leveres inn. Endte derfor opp med å fylle litt bensin på reserve kanna for så å etterfylle sykkelen når reseve lampa begynte å lyse. Den ene gangen jeg sto å etterfyllte sykkelen kom en kar bort å begynte å prate. Han kjørte også BMW å dermed sto vi sikkert der i en time 🙂

Tibor Mihalik

Så begynte utfordringene. Planen var å finne stedet hvor sykkelen skulle leveres i morgen for så å finne en overnatting rett i nærheten. Dvs masse navigering på FEIL side av veien,  vikeplikt fra ………., rundkjøringer hvor folk kjører i feil retning……… Jeg tror jeg har kjørt sykkel i over 30 land, og bil i enda flere land men dette ble nervepirrende.  Tror aldri jeg noen sinne har vært så nærme å få en bil rett inn i siden noen gang. At han kjørte som ett svin er en ting men feilen var helt og holdent min. Jeg fikk heldig viss stått på bremsen å han tok en kjapp unnamanøver å dermed fant jeg meg en parkeringsplass å priset meg lykkelig at turen kunne fortsette.

Så langt har jeg lært meg 2 triks. 1: Pass på å ha en bil forran deg å heng på den. 2: Ikke tenk «feil side feil side feil side» for til slutt vet du ikke hva som er riktig å feil side. Tenk «venstre venstre venstre» så går det forhåpentligvis bra.

Jeg fant omsider stedet hvor sykkelen skulle leveres i morgen og så…………………..

Motofreight Ltd

—————begynte jakten på overnatting.  Egentlig var jeg så glad for å ha overlevd at jeg tenkte å ta første og beste plass men der begynte rommene på 160£. Så det endte med at en av betjeningen som var på vei hjem fulgte meg til Travelodge som kunne tilby ett rom for under halve prisen.

At parkering automaten ikke godtok kortet mitt pga en viss gul knapp skulle trykkes på først, at butikken stengte rett foran nesen på meg, at rommet lå i en fløy hvor jeg måtte gå uendelig før jeg var fremme og at kortet tl døra da selvfølgelig ikke virket får bare føyes til på listen over ting man helst bare bør glemme å heller prise seg lykkelig over at man har overlevd dag 1 i bakvendt land.

Så da håper jeg bare jeg kommer meg hel frem i morgen å at jeg får meg ett fly hjem.