KLIKK PÅ KARTET FOR DETALJERT KART
Det ble en litt forsinket start fra Mancora pga at jeg måtte stelle iitt med stortåa som hadde fått møte en betong kan dagen før da jeg var ute å gikk i sandaler. I løpet av dagen i dag skulle jeg få merke hvordan det var å gire og gå med bandasjert stortå 🙂
Veiene i dag var varierte, og spesielt det første stykket etter Mancora hadde flotte svingete mc veier.
Og det er heller ikke noe å si på utsikten.
Nina tok noen bilder av en flott blå og hvit BMW så jeg tror jeg publiserer de også 🙂
Dagen i dag skulle bli en ørken dag. Store områder med sanddyner. Til tider var det som å kjøre på Norske vinterveier hvor man ser snøen føyke over veier. Eneste forskjell var at det her var sand som føyk over veien.
Det eneste som ødelegger litt av opplevelsen er all søpla. I Colombia og Ecuador så man folk som hele tiden ryddet langs vegene. De klippet gress, fjernet søppel og ellers holdt det ryddig og rent. Her i Peru flyter det av søppel over alt. Det er litt trist sett med Norske øyne, men kulturen i Peru tillater slikt forsøpling så jeg vil ikke skrive noe negativt om dette. Jeg er gjest i dette landet og hvis jeg ikke liker det kan jeg heller reise ett annet sted.
Jeg synes det var litt lite bensin igjen på tanken og var usikker på hvor langt det var til nærmeste bensin stasjon så jeg stoppet her ved dette huset for å kjøpe noen liter bensin. Alle menneskene vi har møtt i Peru så langt er hyggelige og hjelpsomme mennesker. Etter å ha fått bensin på tanken ble vi invitert til å sette oss ned i skyggen for å slappe av. Vi hadde litt kjeks og vann i tankvesken som vi delte med mannen i huset 🙂 Hans viktigste oppgave var nok å sitte i stolen og følge med på trafikken 🙂
Innimellom all ørken områdene kunne man komme til steder hvor mest sansynlig en elv kom ned fra fjellet og forsynte området med vann. Da ble det grønt og frodig i noen få minutter.
Hva de dyrket her vet jeg ikke helt sikkert, men det kunne se ut som ris.
Så ut som de dyrket noe som vokste på trær/busker også. Vi lurte litt på om dy dyrket palmer men synes de sto alt for tett.
Matlaging foregår over alt og når man kjører mc kjenner man mat lukten når man passerer.
Det var begynt å skumre når vi nærmet oss Pacasmayo.
Då vi svingte av hovedveien virket det ikke så lovende. Då vi kom ned til sentrum lignet det på mange andre travle småbyer vi har vært i, men nede ved sjøen var det en flott gågate med noen hotell hvor vi booket inn på Gran Hotel.
Oppe ved kirkegården var det en flott plass med utsikt over byen og ut mot sjøen.
Vi var innom flere Hostal i sentrum før vi ble tipset av en forbipasserende om at Grand Hotel hadde parkering for sykkelen. Dette hadde nemlig ikke de stedene vi besøkte inne i sentrum. Sikker parkering for sykkelen er alltid høyt på prioriteringslisten.
Har hotellet flott utsikt er det bare en bonus som man må betale for 🙂
Det ble en dagsetappe på 450 km. Jeg er imponert over Nina som ikke er vant med dette og som holder ut alle disse timene i sol, sterk sidevind, forbikjøringer og travle bykjerner hvor trafikken til tider kan være hektisk.
It’s not the destination, but the journey, that matters. 