KLIKK PÅ KART FOR DETALJERT KART
Jeg hadde 2 mål for dagen. Det ene var å kjøre Yungas Road. Også kjent under navnet «Death Road» og «The Most Dangerous Road» og flere andre navn.
Dette skiltet var det eneste merkingen og man skulle være observant for å se det langs veien.

På vei opp til dette stedet hadde jeg passert mange sykklister som sikkert også hadde planer om å sykle denne veien i dag. Heldigvis var jeg såpas tidlig ute at jeg rakk å kjøre denne ruten før de kom.

Så hva skal man si om denne beryktede veien? Det er klart at hvis jeg bare hadde publisert noen få bilder som dette under ville man tro at det var fullstendig vannvittig, men mesteparten av veien var helt grei.

Men som jeg også nevner på videoen er det klart at for de som levde med denne veien hver dag er det helt annerledes. Å kjøre lastebil eller buss på disse veiene i regntiden f.eks. vil helt sikkert ha vært en opplevelse de fleste ville vært foruten.

Så vidt jeg vet gikk det med i snitt 200-300 menneskeliv hvert år langs denne veien så det er ikke rart at veien er beryktet.

Men etter at den nye veien er bygget er det stort sett bare turister som kjører her pluss de få fastboende som må benytte seg av veien.

Så å kjøre denne strekningen på mc på en så flott dag som denne er ikke den store utfordringen. Men det som er viktig er at man virkelig får se hvordan veien er og derfor kan tenke seg hvor de hadde det de som levde i dette området og som ikke hadde andre muligheter.

Denne dagen var det faktisk ikke en eneste bil å se langs veien. Det var først når jeg kom ned i 1100 meter hvor jeg nådde sivilnasjonen at jeg så andre kjøretøy.

Ikke misforstå, det var en fantastisk opplevelse og jeg er kjempe glad for at jeg dro til Bolivia for å gjøre dette. Jeg vet at noen er ute vil se litt av Yungas Road så jeg har klippet til en video. Den er ganske lang så dere som ikke synes slike veier er noe spennende får la være å se.
Neste plan for denne dagen vår å komme meg gjennom La Paz slik at jeg skulle slippe å gjøre dette dagen etterpå. GPS’en gjorde en bra jobb denne dagen og sendte meg i en fin bue utenom sentrum. slik at jeg innen relativt kort tid kunne kjøre ned en plass som jeg tror heter Tholar. Hotellet her var en liten opplevelse. Damen som drev stedet var hyggelig og snakket t.o.m. litt engelsk. Vi ble enige om en pris på 50 Bolivianske gærninger, og så ble jeg fulgt opp til rommet. Det viste seg at nøkkelen ikke passet i døren så dermed ble det til at ungdommen som viste meg veien opp løp ned igjen for å hente samtlige hotell rom nøkler. Ingen av nøklene passet noen sted så jeg endte opp med et rom som sto ulåst. Ved 6 tiden om kvelden stakk jeg ned for å få meg en middag og når jeg kom tilbake til rommet var det mørklagt. For å gjøre en lang historie kort fikk jeg ett stearin lys og fyrstikker.
Rommet trengte nok litt oppussing men det var både vegger og tak så jeg var fornøyd.
