Jeg var ikke så mange dagene i Bolivia så det var enkelt å lage en relativt kort video. Jeg hadde filmet mye fra the Yungas Road men for de som er interessert i å se den videoen kan den sees her i mappen for Bolivia.
17-Bolivia
Etter en rolig dag på Lake Titicaca reiste jeg tilbake til hotellet hvor jeg benyttet anledningen til å bare nyte dagen.
Sonesta Posadas Del Inca, Puno
Jeg fikk meg en liten ubehagelig opplevelse om kvelden rett før jeg skulle legge meg. Jeg har j nå vært i 2500 – 4300 m.o.h. i ett par uker uten noen spesielle ubehag men denne kvelden ble jeg skikkelig kortpustet. Jeg fikk ikke i meg nok luft og når jeg sovnet våknet jeg plutselig av at jeg holdt på å kveles. Skikkelig ubehagelig og det har ikke gitt seg.
Sonesta Posadas Del Inca, Puno
Etter å ha snakket med noen folk hadde jeg bestemt med for å kjøre langs Titicacasjøen til jeg kom til grensen til Bolivia. Etter dette var planen å kjøre videre til Copacabana, Selve grensepassering var overraskende nærme Copacabana. Jeg trodde grensepasseringen skulle være etter ca 2/3 av dagens etappe men der tok jeg altså feil 🙂
Uansett så gikk grensepasseringen helt greit uten de store utfordringene.
Steppene jeg skulle igjennom var følgende:
The Steps
- Drive up to the chain across the road, park on the right or left.
- Go to the police office just to the right of the immigration building. An official here will stamp your tourist card.
- Go to the immigration building and hand over your passport and tourist card. The official will stamp both and keep your tourist card.
- Go to the white aduana building across the street and hand in your vehicle permit.
- Go to the other police office next to the aduana building. The officer may ask some basic questions and ask to see your insurance for Peru.
- Drive across to Bolivia, under the arch, park just before the gate on the right or left.
- Go to the immigration building and fill out necessary paper work, hand in documents and pay fees.
US citizens: Need one passport photo, a completed tourist card, a completed visa form (both available at immigration), a copy of your passport photo page and a whopping $135 in USD.
South African citizens need: A completed tourist card and Bs360 (USD$51). - The official will place a visa sticker in your passport and take all your money.
- Go to the aduana building up the hill (to the left of immigration), hand in the driver’s passport, vehicle title and a copy of each. The official will issue a vehicle permit.
- Go to the transito office on the opposite side of immigration. Someone will enter the driver’s information and vehicle information into a ledger and will stamp the back of your vehicle permit paper.
- Find a police officer to open the gate.
Note: The Bolivian aduana office closes between 1:00–2:00pm Bolivia time, this is 12:00-1:00 Peru time. Plan accordingly.
For Nordmenn koster det ikke noe. Vi trenger ikke betale for visa til Bolivia.
Fremme i Copacabana fant jeg meg ett Hostel med parkering. Når jeg tok meg en tur langs stranden oppdaget jeg at video komeraet var fullstendig tomt for strøm. Jeg gadd ikke gå tilbake til hotellet for å hente kameraet så derfor ble det ikke noe bilder herfra. Mulig jeg filmer litt når jeg kjører fra Copacabana i morgen.
KLIKK PÅ KARTET FOR DETALJERT KART
Siden jeg ikke filmet eller tok bilder av Copacabana i går tok jeg meg en liten runde i dag før jeg kjørte videre. Av en eller annen grunn hender det at video programmet ikke vil godta videoene så derfor måtte jeg laste opp denn pluss en annen i dag uten at jeg fikk mulighet til å redigere de.
Her er i alle fall en liten video fra Copacabana.
Selve kjøreturen langs Titicacasjøen var flott,
Lake Titicaca, Bolivia
og veiene var bra.
Lake Titicaca, Bolivia
Etter noen mil kom jeg til Tiquina hvor man tar fergen over til andre siden. Fergene er ikke akkurat slik vi forbinder med Bastø fergen men den bringer deg i alle fall fra A til B. Videoene viser litt av dette.
Når jeg kom til El Alto begynte trafikken å ta seg opp. Det er ganske frustrerende med alle disse minibussene men jeg trøster meg med at uten disse hadde det sikkert vært enda flere biler. Men trafikken i El Alto var ingen ting i forhold til kaoset i El Pazo.Gps’en gjør en utmerket jobb med å lage en rute gjennom byen. I tillegg har jeg justert gps’en slik at jeg nå ser den skikkelig også når jeg sitter. Men gps’en har ikke forstått at på søndager stenges maaaaange gater i La Paz og gjøres om til handels gater med 1000 vis av boder. Storbyområdet La Paz har sammen med El Alto omkring 1,6 millioner innbyggere og når ca 1 million mennesker skal ut å se hva de andre 600.000 skal selge………… Ja da blir det ikke en rolig søndag tur gjennom byen slik jeg hadde håpet på. Noen ganger må man bare blåse en lang masj i alle folkene og bare kjøre. Så får man se hvilke problemer som dukker opp. Ett sted havnet jeg inne i en gate hvor folk stilte opp bilene sine langs veien for å selge de. I tillegg var det mange bil foreninger som gjorde det samme. Her kom jeg altså kjørende, tråklet meg mellom folk, barnevogner og hundrevis av biler. Ett sted var det så trangt at når jeg møtte en bil som ikke kom hverken frem eller tilbake og jeg kunne ikke legge meg lenger ut til siden ble det så trangt at han holdt på å tippe meg over ende når han la over hjulet for å svinge. Da tok de tak i koffertene mine og holdt på å velte både meg og sykkelen. Til slutt fikk jeg stoppet to voksne karer som tok tak i sykkelen bak og løftet den ut til høyre mens jeg satt på sykkelen. Dermed kunne bilen passere og jeg kunne kjøre enda lenger inn i elendigheten. Til slutt gikk ikke veien lenger (pga at de hadde gravd over veien). Å snu var ikke så lett innimellom alle bilene som sto der til salgs, så da gikk jeg til slutt av sykkelen og tok meg 10 minutter pause før jeg snudde og begynte på samme veien tilbake.
Det endte med at jeg så på gps’en hvor den ville ha meg til å kjøre og så laget jeg en kjøre rute som gikk i en stor bue rundt det området jeg nettopp hadde vært i. Det fungerte, og jeg kom meg omsider ut av La Paz.
La Paz
Neste problem var bensin. Bensin i Bolivia er billig (subsidiert av staten) så for å forhindre folk fra Chile og Argentina at de hamstrer bensin i Bolivia opprettet de en lov i 2011 som gjør at det er «forbudt» å selge bensin til utlendinger. Skulle du være så heldig å få bensin kan man regne med å betale mye mer enn vanlig pumpe pris. Jeg hadde full reservekanne men begynte å få lite bensin på tanken så jeg tenkte at det var like greit å ta problemet med en gang i stede for å oppleve dette ute på landsbygda. Å få fylt opp sykkelen var umulig så jeg bestemte meg for å fylle reservekanna over på sykkelen og så forsøke å få fylt opp reserve kanna. Den står det tross alt ikke noe registreringsnummer på (bare ett stort Norsk flagg hehe). Etter å ha forsøkt på 3 bensinstasjoner fikk jeg omsider fylt den opp.
Jeg hadde egentlig tenk å kjøre videre opp mot Yungasveien i dag, men siden jeg ikke var ute av La Paz før klokka var 1430 droppet jeg det. Yungasveien er definert som en av verdens farligste veier og da kan det være greit å være uthvilt slik at man er årvåken og ikke minst kan nyte turen. Reiste derfor tilbake til utkanten av La Paz og fikk meg ett hotellrom til en grei pris. Flere av de som har sjekket inn etter meg har allerede sjekket ut igjen så de skal nok bare ha en powernap 🙂
Jeg har surfet litt på nettet i kveld og løsningen ang. bensin problemet er å vise frem import papirene på sykkelen. Dette skal i teorien være nok til at du får bensin. Skulle de like vell nekte er neste stepp å ringe til politiet og få de til å anmelde stasjonen. Høres jo enkelt ut. Spesielt med min Spansk hehe. Men nå har jeg i alle fall bensin til de neste 700 km så får jeg ta det problemet da hvis jeg fortsatt er i Bolivia.
Her er en video fra når jeg skulle forsøke å komme meg av fergen igjen. Ikke like lett å håndtere 250kg på 2 hjul på ett ustabilt underlag. Særlig ikke når han som du tror hjelper til å støtte plutselig ikke støtter lenger like vell.
KLIKK PÅ KART FOR DETALJERT KART
Jeg hadde 2 mål for dagen. Det ene var å kjøre Yungas Road. Også kjent under navnet «Death Road» og «The Most Dangerous Road» og flere andre navn.
Dette skiltet var det eneste merkingen og man skulle være observant for å se det langs veien.
Yungas Road – Death Road – The Most Dangerous Road
På vei opp til dette stedet hadde jeg passert mange sykklister som sikkert også hadde planer om å sykle denne veien i dag. Heldigvis var jeg såpas tidlig ute at jeg rakk å kjøre denne ruten før de kom.
Yungas Road – Death Road – The Most Dangerous Road
Så hva skal man si om denne beryktede veien? Det er klart at hvis jeg bare hadde publisert noen få bilder som dette under ville man tro at det var fullstendig vannvittig, men mesteparten av veien var helt grei.
Yungas Road – Death Road – The Most Dangerous Road
Men som jeg også nevner på videoen er det klart at for de som levde med denne veien hver dag er det helt annerledes. Å kjøre lastebil eller buss på disse veiene i regntiden f.eks. vil helt sikkert ha vært en opplevelse de fleste ville vært foruten.
Yungas Road – Death Road – The Most Dangerous Road
Så vidt jeg vet gikk det med i snitt 200-300 menneskeliv hvert år langs denne veien så det er ikke rart at veien er beryktet.
Yungas Road – Death Road – The Most Dangerous Road
Men etter at den nye veien er bygget er det stort sett bare turister som kjører her pluss de få fastboende som må benytte seg av veien.
Yungas Road – Death Road – The Most Dangerous Road
Så å kjøre denne strekningen på mc på en så flott dag som denne er ikke den store utfordringen. Men det som er viktig er at man virkelig får se hvordan veien er og derfor kan tenke seg hvor de hadde det de som levde i dette området og som ikke hadde andre muligheter.
Yungas Road – Death Road – The Most Dangerous Road
Denne dagen var det faktisk ikke en eneste bil å se langs veien. Det var først når jeg kom ned i 1100 meter hvor jeg nådde sivilnasjonen at jeg så andre kjøretøy.
Yungas Road – Death Road – The Most Dangerous Road
Ikke misforstå, det var en fantastisk opplevelse og jeg er kjempe glad for at jeg dro til Bolivia for å gjøre dette. Jeg vet at noen er ute vil se litt av Yungas Road så jeg har klippet til en video. Den er ganske lang så dere som ikke synes slike veier er noe spennende får la være å se.
Neste plan for denne dagen vår å komme meg gjennom La Paz slik at jeg skulle slippe å gjøre dette dagen etterpå. GPS’en gjorde en bra jobb denne dagen og sendte meg i en fin bue utenom sentrum. slik at jeg innen relativt kort tid kunne kjøre ned en plass som jeg tror heter Tholar. Hotellet her var en liten opplevelse. Damen som drev stedet var hyggelig og snakket t.o.m. litt engelsk. Vi ble enige om en pris på 50 Bolivianske gærninger, og så ble jeg fulgt opp til rommet. Det viste seg at nøkkelen ikke passet i døren så dermed ble det til at ungdommen som viste meg veien opp løp ned igjen for å hente samtlige hotell rom nøkler. Ingen av nøklene passet noen sted så jeg endte opp med et rom som sto ulåst. Ved 6 tiden om kvelden stakk jeg ned for å få meg en middag og når jeg kom tilbake til rommet var det mørklagt. For å gjøre en lang historie kort fikk jeg ett stearin lys og fyrstikker.
Rommet trengte nok litt oppussing men det var både vegger og tak så jeg var fornøyd.
Tholar, Bolivia
Nå må jeg i minibanken og så en tur på stranden så orker ikke skrive noe nå. Videoen viser i alle fall litt om hvordan turen fra Tholar i Bolivia til Arica i Chile var.
Ellers så er første inntrykket av prisnivået heri Chile ikke så ille. I går var jeg ute på en skikkelig flott restaurant for å få meg ett skikkelig kjøtt stykke og ett godt glass rødvin og det kom på 195 kr. Dvs at hadde jeg gått på en helt vanlig sjappe for å få meg ett måltid ville prisen sikkert vært mye lavere. Så jeg får vell ta ut ett par hundre tusen peses så jeg har i noen dager.
