KLIKK PÅ KARTET FOR DETALJERT KART
Etter en trist beskjed på morgenkvisten om at en person der hjemme hadde forlatt oss satte jeg meg på sykkelen, forlot hotellet og tok en siste liten runde i Paramonga. Veien opp til Huaraz hadde jeg jo kjørt før (i motsatt retning) men det var like vell en flott tur.
Når man forlater de trygge omgivelsene hjemme og ser hvordan andre har det kan man jo reflektere over både det ene og det andre. Jeg tror ikke folkene nede ved denne elven som mest sannsynlig lever ett enkelt liv har det noe verre en oss. De har sin kamp med å skaffe mat på bordet og vi har vår kamp med å skaffe materialistiske ting. Jeg tror de er mer glad for maten de har enn all de materialistiske tingene vi skaffer oss. Materialistiske ting gjør selvfølgelig at livet blir mer komfortabelt men om vi er noe mer lykkelig vet jeg ikke.
Fremme i Huaraz sjekket jeg inn på samme hotell som sist. Årsaken er rett og slett at de har ett lukket parkering område og det er det ikke alle som har. Prisene varierer. I går betalte jeg 90 Norske kroner men i dag måtte jeg betale 170 kr.
Huaraz har ett merkelig utvalg i butikker og langs gatene sammenlignet med andre steder. Her er det 10 ganger lettere å kjøpe ett traktordekk, ett vater, eller en vannpumpe enn det er å kjøpe mat og drikke.
Over alt selges ett eller annet.
I tillegg går de fleste damer med hatt 🙂
Peru er nok også utstyrt med mange dyktige elektrikere. Kan ikke huske å ha sett at de har klart å få til noe slikt i Norge.
It’s not the destination, but the journey, that matters. 