KLIKK PÅ KARTET FOR DETALJERT KART
Det var våte veier når vi forlot Machala. Ved en fotgjenger overgang slang bakhjulet skikkelig så Nina skvatt og tok ett godt tak i meg 🙂
Selve turen mot grensen var stort sett flotte veier men det siste stykket mot grensen forsøkte vi etter beste evne å lete etter stedet hvor vi skulle stemple sykkelen ut av Ecuador. Vi viste at bygget skulle ligge på venstre side av veien (logisk?) men det eneste bygget det muligens kunne være rakk vi ikke å stoppe ved (kjørte litt for fort), og siden det ikke var skiltet stoppet vi ikke før vi var ved grensen.
Vi stemplet passene ut av Ecuador og inn i Peru i samme bygning. Når vi skulle få sykkelen inn i Peru fikk vi beskjed om å kjøre 4 km tilbake til den bygningen vi hadde sett men kjørt forbi. Så mens Nina ventet her ved grensen kjørte jeg tilbake, fant riktig kontor og de skulle selvfølgelig ha en kopi av det dokumentet jeg skulle få stemplet. Jeg gadd ikke si noe, men hvis de alltid skal ha en kopi hvorfor har de da ikke en kopi maskin?????? Normalt sett har de sjapper som kopierer på grenseovergangen, men her hadde de selvfølgelig ikke det. Heldigvis var det en turist info senter der som kunne ta en kopi for meg mot at jeg stilte meg opp med en plakat i neven og ble avbildet. Havner muligens på midtsiden i neste Ecuador Info juleblad 🙂
Jeg tror hele grensepasseringen tok 3-4 timer. Det var ingen fix’ere der, ingen som skulle veksle penger, ikke lange køer men like vell tar ting tid. Trøsten får være at alle andre turister som skulle gjennom samme papir mølla som meg hadde gjort samme feilen og måtte derfor kjøre litt frem og tilbake.
Landskapet her nord i Peru er ørken lignende selv om vi nå er helt ute ved kysten.
Temperaturen er steget til ca 30c og det er relativt sterk vind inn fra havet.
Vindskjermen er derfor hevet for å ta vekk litt av vindpresset.
Fremme i Mancora fant vi ved hjelp av en tuktuk sjåfør Casa Villa Hotel, Nina var først litt skeptisk men etter å ha sett rommet ville ho bo her 🙂
Innsjekk foregikk ute, mens vi ble servert den første øl’en.
Etter hvert ble det flere.
Og enda litt senere på kvelden begynte stemningen å stige 🙂 En slik velkomst tror jeg aldri jeg har fått på ett hotell tidligere.
Videoen viser hvordan man skal blande en Pisco Sour. Utover kvelden ble denne endret litt slik at de nå har en Norsk versjon av Pisco Sour også 🙂
It’s not the destination, but the journey, that matters. 