Dag 2 i Honduras og dag 1 i Nicaragua. Nacaome – Leon

Vi vurderte å bli en ekstra dag på dette flotte hotellet med svømmebasseng, god mat på restauranten og god wifi, men vi endte like vell opp med å kjøre videre. Jeg har vært frustrert over hvor dårlig Garmin kartet for Sentral Amerika har vært, å regner med at det ville være like dårlig for Syd Amerika. Så i går lastet jeg ned kartene for Honduras, Nicaragua, Costa Rica, Panama, Colombia, Ecuador, Peru, Bolivia, Chile og Argentina fra OpenStreetMap.

Selve nedlastingen gikk stort sett greit. Noen nedlastinger stoppet opp før de var ferdig, men da var det bare å begynne på nytt. Filene kommer Zip’et så jeg pakket de opp på C’en å oppdaget at noen ikke lot seg pakke opp. Dermed var det bare å laste de ned på nytt. Om sider var alle landene ned lastet å pakket ut.

Om følgende fremgangmåte er riktig vet ikke jeg, men jeg endret filnavnet på Garmin kartet og lastet så inn OSM kartet for Honduras. OpenStreetMap har vært omtalt av mange reisende her i Mellom og Syd Amerika og de sier det fungerer bra, så jeg var spent når vi begynte turen i dag. Allerede når jeg startet GPS’en kunne jeg se at dette kartet fungerte meget bedre. Nå kunne jeg plutselig se alle sideveiene, jeg fikk skikkelige ruteanvisninger og jeg kunne t.o.m. se at det var POI’er. For første gang siden jeg kjørte inn i Belize var kjøretøyet nå plassert på veien og ikke flere hundre meter på siden av veien.

Veiene i Honduras mot grensen til Nicaragua ble etter hvert mer og mer hullete. Dype, til tider store og mange så her gjaldt det å være våken når man kjørte. Fremme ved grensen sto de selvfølgelig klare å skulle veksle penger, og andre som skulle hjelpe deg gjennom byråkratiet. Vi vurderte å gjøre jobben selv denne gangen siden vi nå begynte å bli litt kjent med rutinene men de ansatte sender deg i alle retninger å gidder omtrent ikke snakke med deg, så vi endte opp med å leie en kar i dag også. De totale utgiftene denne dagen tror jeg var på 24$ inkl. forsikring for 1 mnd. I El Salvador og Honduras hadde vi ikke forsikring.

Så hva kan vi si om Honduras? Vi var tross alt bare i Honduras 2 dager, så å gjøre seg opp en mening basert på de få timene vil være urettferdig, men det lille jeg så var positivt. Ja, landet er nok fattig og sliter med stor utenlandsgjeld. Mange av veiene er grusveier og spesielt i fjellområdene er det nok mye hardere kår enn her i lavlandet hvor vi var.

Landet er vell også beryktet for ran av turister, narkotikasmugling og over 7000 mord i året, men å tro at alle landets 8-9 millioner befolkning er kriminelle vil være urettferdig. Alle vi møtte var imøtekommende og smilende. Bare på grensen møtte vi folk som tigget om penger. Jeg tror at Honduras har masse å by på, spesielt i høylandet med fjellområder, fjellandsbyer, masse spennende grusveier og sikkert mye annet også. Så for de som liker å leve litt med spenningen det gir å være i dette landet vil jeg tro de vil bli positivt overasket.

Også etter at vi var kommet inn i Nicaragua var veiene til dels hullete, men man blir vant med dette også. Mens jeg var på grensen skiftet jeg sim kort i gps’en å satte inn kortet jeg hadde gjort klart for Nicaragua å la inn Leon som neste destinasjon. Også denne gangen gjorde OSM kartet en utmerket jobb. Vell fremme i Leon sjekket jeg POI’ene å la inn Hotel Europa og gps’en førte meg rett til stedet. Mange vil nok si at man ikke bør reise med en gps å heller kjøre på måfå, men jeg er kjempe happy for at gps’en igjen er det verktøyet det burde være.

Vi klarte selvfølgelig å unngå de beste stedene i byen når vi kom inn til Leon, men slik er det med oss. Hotellet ligger i alle fall noen hundre meter vekk fra det travleste området, å hotellet er helt greit. Etter mørkets frembrudd tok vi oss en tur ned til plaza’en hvor vi fant ett sted å få mat og drikke. Noen Russere vi møtte på grensen dukket også opp.

Her er en video av dagens etappe.

Dagens grenseovergang prosess:

  1. The guard will ask to see your permit and they wave you forward. I repeat, stay to the LEFT. Drive all the way to the back, past the sketchy buildings. In the back of the parking lot you will see two gray buildings.
  2. In the building to the left chances are the official will have moved his desk outside cause it’s too damn hot. That’s immigration. Give the hot grumpy dude your passport. Be nice, this has to be the worst border post on the planet.
  3. He will stamp the passports and return them.
  4. Wander aimlessly around the bombed out wasteland looking for customs. Finally walk to the back side of the building on the left (directly behind where immigration was).
  5. There is no door, just a bunch of windows. Finally, a smiley lady will tell you through the barred window that she is a customs (aduana) official. Hand over your original Honduran vehicle permit and the driver’s passport. She will keep the original permit and scribble on the stamp in the driver’s passport, effectively cancelling the permit.
  6. Then with a smile, she’ll wave you back to your car. Where you should go, immediately, before the bombing starts again (ok, just kidding).
  7. Drive back out of the parking lot, and head to Nicaragua.
  8. When entering the border area, stay to the right. There will be a fumigation area. Roll up your windows and get fumigated.
  9. Go to the window just after fumigation and pay the $3 fumigation fee. Keep the receipt.
  10. At some point you will need to buy mandatory insurance. For us this happened at the fumigation shack. It cost $12, and you can buy it from anyone with a clipboard, providing they don’t try to charge more than $12. He/she needs to see the driver’s passport and title. She will ask for 2 copies of the drivers’ IDs. Our insurance lady didn’t keep the copies, she returned them with the vehicle paperwork.
  11. From there, take a sharp left and park on the left side of the big parking lot. Look for the signs to migracion and aduana.
  12. Go into the long building on the left of the parking lot (hidden behind all the trees). Immigration is in front of the building.
  13. Hand over your passports, pay a $10 tourist card fee, and a $2 tax per person. They do accept USD and have an ATM in the lobby that dispenses USD and Nicaraguan Cordobas. Keep the receipt from the passports. NOTE: Be aware that, even though Honduras doesn’t respect the CA-4, all other countries count your time in Guatemala, El Salvador, Honduras and Nicaragua cumulatively. You have 90 days total. No exceptions. We were reminded of this when we entered Nicaragua.
  14. Head over to the aduana counter. Hand over your title, drivers passport and drivers license. The official will want a copy of the driver’s documents but doesn’t need a copy of the title.
  15. The official will ask some random questions about the car and where you are going, then will issue a permit. Check the info on the permit carefully. Ours claimed that Kobus was from Sudan. Not far off from South Africa if you’re in Nicaragua, I suppose. The guard corrected without hassles.
  16. With the vehicle permit, tourist card receipts, fumigation receipt and insurance paperwork in hand, drive to the right past the immigration building.
  17. Just past the building, officers will stop and ask for all of the above paperwork and may verify your VIN. Then they’ll send you on your way to Nicaragua.

Mulig noen ikke forstår hvorfor jeg poster disse steppene, men noen av de jeg har møtt på turen å som er bak meg skal gjennom disse grenene senere, å da kan de gjøre nytte av denne informasjonen.