Om 1 1/2 uke sitter man på flyet til USA igjen. «Easy Rider» turen som går fra kyst til kyst i USA som jeg kjørte i 2015 skal kjøres igjen, men denne gangen med kunder. 3 tidssoner skal krysses i løpet av turen på 5-6.000 km. Kartet under viser ikke eksakt kjørerute men viser i korte trekk hvordan turen går. Fortsett å lese
Eek Adventure
Alle innlegg merket med Eek Adventure
Dermed klarte vi en tur til over fjellet på 2 hjul før vinteren kom. Distansen ble 11-1200 km fordelt på 6 dager så det var ett rolig tempo.
Målet var at Nina skulle få litt mengdetrening på 2 hjul før oppkjøring om noen uker, så dermed bestemte vi oss for å kjøre en tur til Jotunheimen. Sykkelen ho har kjøpt seg er en Honda XL700V Transalp 2012 mod.
HONDA XL700V TRANSALP
Første etappe gikk til Lærdal hvor vi overnattet på Lærdal Ferie og Fritidspark.
Lærdal Ferie og Fritidspark
Lærdal, Norway
Videre gikk turen på Tindevegen som går fra Øvre Årdal til Turtagrø i Luster kommune. Temperaturen var nede i 1 1/2 gr på det kaldeste så regntøy og hansker var på hele turen. Høyeste punktet vi kjørte var 1315 m.o.h. og det koster 80 kr i bompenger pr mc 😦 Men det er korteste avstand mellom Sognefjorden og Jotunheimens tinder så det er bare å bite i det sure eplet å betale 🙂
Tindevegen, Norway
Tindevegen, Norway
Det var meldt skikkelig drittvær på Vestlandet så målet var å komme seg over fjellet og finne oppholdsvær. Selv om det hadde regnet det først døgnet vi hadde vært på veien hadde det ikke regnet mer enn at vi like vel klarte å holde oss tørre. Dermed gikk kjøringen greit selv i de verste hårnålsvingene for ferskingen som var ute på sine første mc tur 🙂
Tindevegen, Norway
Vell fremme i Tessand som ligger rett i nærheten av Vågåmo booket vi oss inn hos Vidar som driver med utleie av elektrisk stisykkeler. Bike & Hike stilte derfor med sykler og guide slik at vi fikk oss en rundtur på noen av de mange flotte sykkelveiene her i Jotunheimen.
Bike&Hike Jotunheimen
Atter en dag på veien for å lete etter nye veier. Noen må ta det jobbet også 🙂
Planen var å kjøre Bergen – Voss via Eksingedalen og så bruke anledningen til å sjekke ut de forskjellige småveiene som vi fant. Jeg hadde laget ei rute på på over 600 km, men når vi så hvor fort klokka gikk fant vi ut at noen av avstikkerne måtte utsettes til en annen gang. Dermed ble turen på ca 510 km denne gangen.
Her er i alle fall bilde av ruta vi kjørte.
Og selv om planen var å kjøre en del km i løpet av dagen måtte vi ha noen pauser i løpet av dagen.
Fosser skal gjerne sees fra bunnen av men ………… ikke så værst fra toppen heller 🙂
Foss i Eksingedalen
Og ser man ett skilt om «Anleggsvei» er det ingen grunn til å ikke kjøre den veien. Her er vi fremme ved endestoppet på en anleggsvei og man kan i alle fall ikke klage på utsikten.
En video ble laget fra denne dagen også. Viden inneholder bl.a. en snutt fra Kongeveien. Den var i litt dårlig forfatning og vi snudde til slutt pga en beget bratt bakke og vått underlag, men en vakker dag reiser vi nok tilbake for å sjekke den nærmere.
Da ble det en helgetur på mc …………….
…………….fra Bergen, fergen(e) over til Stavanger, ……………….
……………..plukket opp Nordsjøvegen, videre sydover til Lista fyr,…………….
…………..så nr 9 nordover til Hovden,………………
………….over Haukelifjell ………….
………….og tilbake til Bergen.
Målet var å kjøre Nordsjøvegen men det ble en del andre veier i tillegg. Siden delmålet var å finne nye veier passet det bra å ta avstikkere fra Nordsjøvegen. Det er mange småveier på disse traktene som er verdt ett besøk.
Mens vi kjørte langs Åraksfjorden på mottsatt side av Rv 9, holdt jeg på å kjøre på en elg. Dvs jeg traff den så vidt i bakfoten. Jeg rakk å bråbremse og fikk bare ett slag i styret når jeg traff elgen (dekket), så jeg klarte å holde meg på 2 hjul. Elgen derimot snublet i sine egne bein, og falt overende på andre siden av veien. Den reiste seg opp, tittet på oss og forsvant så inn i skogen.
Alt i alt en flott mc helg på grus og asfalt og t.o.m. noen nye veier vi ikke hadde kjørt tidligere.
Hvor vi traff andre som var på tur også.
Konklusjon: Vi hadde begge kjørt Nordsjøvegen tidligere så for oss var det ikke ett møst å absolutt holde oss på denne veien hele tiden. Dermed ble det mange avstikkere og det er jo nettopp disse avstikkerne hvor vi ikke vet hva som venter oss som er høydepunktene.
Da er tur nr 5 i USA i sommer ferdig. Det har blitt 2 turer på Route 66, 2 stk Wild West turer og 1 West Coast tur med fantastiske folk på alle turene.
Eek Adventure
Til sammen er det blitt ca 25.000 km på veien i USA i sommer.
Eek Adventure
Hvis alt går etter planen gjenstår nå bare en Coast2Coast tur i oktober.
Eek Adventure
Så blir det en pause til New Zealand i januar………………
New Zealand Roundtrip
….. og muligens Argentina – Chile – Argentina i mars.
Selv om man har vært de fleste steder tidligere er det like vell nye opplevelser. På bildet under f.eks. vises Grand Canyon dekket av røyk pga en stor skogbrann som har vært ute av kontroll i ett par uker.
Eek Adventure
Og selv om bildet ikke viser det, var solnedgangen denne dagen helt utrolig. Muligens pga røyken i luften fra skogbrannen ble solen og himmelen utrolig rød. Dessverre klarte jeg ikke å få knipset et bildet som viser det men…… bedre lykke neste gang 🙂
Eek Adventure
Og folkene man møter lærer man seg å sette pris på. Vennskap blir skapt og selv om noe er «skuespill» ovenfor kundene har man via dialoger før og etter besøket skapt en relasjon.
Eek Adventure visit Harley
Man ønsker selvfølgelig å skape en så god opplevelse som mulig for kundene men visse ting rår man ikke over. Været i Williams – Flagstaff f.eks. er ikke så lett å kontrollere.
Eek Adventure
Eek Adventure
Eek Adventure
Og noen kunder lurte nok når politiet dukket opp for å eskortere oss ut av en av byene vi hadde tilbragt natten. Artig å arrangere ting som kommer uventet på kundene 🙂
Eek Adventure
Eek Adventure
En annen positiv overraskelse er selvfølgelig når vi spiser en lunch ute på en ranch i New Mexico.
Eek Adventure
JoyRides gir sine kunder mange gode opplevelser og det er en fornøyelse å bringe JoyRides sine kunder fra start til mål uansett hvor turen går. Samarbeidet mellom Eek Adventure og JoyRides fungerer bra selv om det selvfølgelig alltid er forbedringspotensiale hos begge parter.
Torsdag 12. juli går flyturen til Seattle for å hente ut en Harley Davidson Ultra Glide (regner jeg med).
2017-Harley Davidson Electra Glide Ultra Classic
Veien som skal kjøres kalles ofte Pacific Coast Highway, All-American Road, California State Route 1, eller rett og slett Highway 1. Veien går fra Seattle i delstaten Washington, videre gjennom delstaten Oregon og ender opp i San Diego i California.
Seattle ligger bare ca 15 mil syd for grensen til Canada og San Diego ligger så nærme Tijuana i Mexico at du omtrent kan kaste stein over grensen. Så i praksis kjører man USA på langs med utsikt til stillehavet på sin høyre side mer eller mindre hele tiden. Vi skal bruke 16 dager på turen som inkluderer 2 dager i Seattle, 1 dag i San Francisco, 1 dag i Los Angeles og 2 dag i San Diego uten kjøring.
Pacific hwy 1
Gleder meg til flere slike utsiktspunkter i løpet av de neste ukene 🙂
Golden Gate Bridge, San Francisco
Bixby Creek Bridge
Om noen få dager går turen til USA igjen og da skal bl.a. Cape Flattery besøkes. Jeg har vært i Deadhorse / Prudhoe Bay som er USA og Amerikas nordliste punkt man kan kjøre til. Jeg har vært i Ushuaia som er Syd Amerikas sydligste punkt. Jeg har vært flere ganger på Key West i Florida som er USA sitt sydligste fastlandssted og nå skal jeg altså til Cape Flattery som er USA Nord Vestligste fastlandspunkt hvis man ikke regner med Alaska besøkes. Det er bare ett sted som ligger lenger Vest i de såkalte ‘lower 48 states’ og det er Cape Alava.
Så vidt jeg vet ligger Cape Alava bare 110 meter lenger vest enn Cape Flattery men man må gå 5 km for å komme til Cape Alava så Cape Flattery er helt klart det Vestliste punktet i Nord Vest av ‘the lower 48’ som man kan kjøre til.
Alltid gøy å besøke nye steder. Gleder meg 🙂
Deadhorse, Alaska
Ushuaia, Tierra del Fuego , Patagonia
Key West, Florida
Hadde en fantastisk flott mc helg på flotte mc veier i Sogn. Været var topp, og selv oppe på Vestkapp var det vindstille. Stort bedre kan det ikke bli. Synn at alle andre mc’er holder seg ute på Europaveiene men det får jo bli opp til de 🙂
