Da jeg var på Machu Picchu i går mistet jeg kontakten med mine nye venner fra Colombia og siden jeg hadde booket om tog billetten tilbake til Ollantaytambo hadde jeg ikke sett de siden vi ankom Machu Picchu. Ca 08 var jeg klar til å forlate hotellet i Ollantaytambo og da møtte jeg Marcos nede i resepsjonen på hotellet slik at jeg fikk ta farvel og ønske de god tur videre. Vi hadde alle sammen planer om å kjøre videre til Puno, men jeg ønsket å kjøre alene.
Fjellene rett rundt Ollantaytambo er stilige og det samme er de gamle Inka bygningene som jeg bare så på avstand.
Man kunne selvfølgelig besøke disse stedene til fots men ………… Kan man ikke komme dit ved hjelp av en motor dropper jeg det 🙂
Det store overblikket får man jo uansett fra avstand 🙂
Har man behov for ett nærmere blikk kan man jo bruke zoom’en.
Selve kjøreturen i dag er ikke avbildet men jeg tok litt video.
Inneholder ikke noe spesielt spennende, men viser litt av de små landsbyene man kjører gjennom og steppe landskapet i fjellene. Hele dagen ble tilbragt i høyder på ca 4000 m.o.h. uten de store opp eller ned stigningene.
Fremme i Puno kjørte jeg rundt i sentrum en stund på leting etter en plass å overnatte med parkering til sykkelen. Aller helst i ett området hvor man enkelt kan spasere ut til ett nabolag hvor man er i nærheten av ett torg. Men jeg fant ikke stedet jeg ønsket meg så dermed stoppet jeg for å lete etter en POI på gps’en. Taktikken i slike tilfeller er å forsøke å lete blant POI’ene etter de som ser ut til å være det dyreste hotellet. Hvis man finner ett eksklusivt hotell bruker dette å ligge i ett koselig område så på vei til dette hotellet kan man begynne å lete etter overnatting.
Taktikken fungerte i dag også men jeg trodde jeg hadde kommet for nærme det dyre hotellet da jeg så prisene på rommene på det hotellet jeg hadde stoppet.
Ved hotel Sonesta Posadas Del Inca lå prisene 10 ganer så høyt som de hotellene jeg bruker å overnatte. 40 til 60 Soles er en naturlig pris for meg mens 645 Soles var langt over mitt budsjett. Jeg bare smilte til betjeningen da jeg så prisene på tv skjermen, snudde og var på vei ut igjen da de ropte etter meg at jeg kunne få en spesial ris siden det var lav sesong. Så etter å ha fått prisen ned i 297 Soles takket jeg ja til ett rom i dette 4 stjernes hotellet. Man må jo tross alt unne seg noe en gang i mellom.
Jeg fikk rom 226 og når jeg skulle lete etter rommet begynte jeg å lure på om 297 Soles muligens kunne være pga. at rommet var ett helt annet sted enn alle andre rom. Pilene pekte til rom 225 og opp i den ene retningen og 227 og opp i den andre retningen og 226 var slett ikke eksakt der hvor jeg sto. Men rom 226 var like flott som alle andre rom og det var nok heller skiltingen som var litt merkelig 🙂
Fra rommet kunne jeg se direkte ut på Lake Titicaca eller ned i hagen hvor de var i gang med å klippe plenen,
Restauranten på hotellet serverte skikkelig gode kjøtt retter og nydelig rød vin så jeg angret ikke på at jeg valgte å bli her. Senere på kvelden dukket det også opp noen andre motorsyklister men disse har jeg ikke sett enda.
Siden jeg skal være her i ett par dager var det også en fin anledning til å ta en skikkelig klesvask og ikke bare vaske klærne i vasken på rommet slik jeg bruker å gjøre.
It’s not the destination, but the journey, that matters. 