Vi begynte dagen med en times tid på I 80 W fra Winnemucca til
Battle Mountain. I utgangspunktet en kjedelig strekning men målet var å få unna noen km og i tillegg komme oss tilbake til TAT ruta.
I Battle Mountain traff vi en kar som også kjørte TAT ruta men i motsatt retning. Han hadde kjørt fra New York og vært på veien i 11 dager, men pga at deler av veien i Texas og Tennessee var oversvømt pga regnvær hadde han kjørt en god del på asfalterte veier også. I Utah hadde han også litt problemer med sykkelen å siden han kjørte alene tok han ikke sjansen på å strande langt ute i ødemarken alene.
Etter en frokost og handlet kjede olje fant vi TAT ruta og holdt oss stort sett på den resten av dagen.
Landskapet er mektig, ‘veiene’ er fantastiske og noen ganger utfordrende. Ett regnvær har tydeligvis vært her for ikke så mange dagene siden å det gjør at det finnes noen sølepytter og ikke minst gjørmehull. Man kommer f.eks til stedet hvor det er 10-20 meter med skikkelig gjørme som man skal navigere gjennom uten å gå på trynet. Det har stort sett gått bra men John var uheldig 2-3 ganger å finn seg ett gratis gjørmebad. Neste gang er det nok en av oss andre som går i bakken.
Ett sted så Terje og jeg en mulighet til å kjøre en omvei rundt gjørma men vi fikk oss like vell noen overraskelser. Jeg endte i bakken en gang med hele sykkelen og meg selv inni en busk.
Jeg har filmet masse i dag men fikk tatt noen få bilder også. Disse bildene tok Terje.
Vi endte dagen i Austin som er en meget koselig sted. I morgen skal jeg ut å filme og ta litt bilder. Byen virker å ha stått urørt i 100 år uten å virke falsk. Husene, fasadene og alt annet må ha vært sånn siden byen ble etablert på 1800 tallet.
It’s not the destination, but the journey, that matters. 