MC tur til Jotunheimen Del 2

Etter en dag på elektrisk stisykkel var det på tide å få seg en tur på en motorisert sykkel igjen. Målet var like fine grusveier som dagen før, og det er ikke vanskelig å finne i dette området. Vi begynte med en grusvei ned til Vågåmo for så å ta en grusvei gjennom Reinheimen Nasjonalpark hvor veien til slutt ender opp nordvest for Dombås.

Vi fikk oppholdsvær i dag også, men temperaturen var ikke høyere en 4-5 grader når vi var på de høyeste punktene.

Da er det viktig med pauser og en sjokoladebit 🙂

Så ble turen plutselig litt mer utfordrende. Vi skulle kjøre igang fra et stoppested oppe på fjellet når clutch wiren plutselig røk når jeg skulle skifte gir fra 1. gir til 2. I utgangspunktet ikke verdens undergang men med 2 personer på sykkelen, på ukjente veier og mange mil til vi var fremme ble det litt ekstra spennende.

Å skifte gir uten clutch handler om å skifte gir i det øyeblikket man har riktig turtall. Men det hjelper lite når man skal gjennom bommer, veiarbeid med manuell dirigering etc 🙂 Det ble derfor noen utfordringer tilbake til Vågåmo men ikke verre en at vi kom hele frem.

Dermed var det bare å sette igang å finne på en nødløsning. Første forsøk ble å dra wiren ut av strømpen og legge wiren i en ny posisjon slik at jeg kunne dra i wiren med den ene hånden mens jeg kjørte.

 

Her er wiren lagt i en annen posisjon slik at den kommer opp mellom beina som skulle gi meg en fin posisjon når jeg kjørte. I tillegg ble wiren festet i en stropp som jeg teipet fast på sykkelen slik at ikke wiren skulle blåse rundt på sykkelen når jeg kom opp i fart og ikke hold i stroppe. Problemet var bare at jeg måtte dra så hardt i wiren før clutchen løste ut at det ikke fungerte i praksis.

 

Norgesfôr Ottadalen Mølle avd. Vågå ble derfor til slutt løsningen på min problemer. De solgte wire på kveil og hadde universalkoblinger som kunne bearbeides. I tillegg fikk jeg full tilgang på verkstedet og verktøy. Så etter å ha kappet wiren i riktig lengde, fått festet endene ved hjelp verktøy og vinkelsliper var jeg omsider på veien igjen med en cluchwire som fungerte. 1000 takk Norgesfôr Ottadalen Mølle avd. Vågå 🙂

Lørdagen kunne vi derfor legge kursen i retning Bergen igjen. Første etappe ble derfor FV51 sydover mot Fagernes.

 

Vi hadde god tid og bestemte oss derfor å overnatte i Aurland.

 

Aurland har jo også litt å by på så etter at vi var installert på hytten ble det en liten kjøretur i nærområdet.

 

Det ble både litt grus og asfalt kjøring her i Aurland før vi neste dag kjørte videre retning Bergen. Første stopp ble en avstikker ned til Undredal.

En liten plass på ca 100 mennesker som fikk veiforbindelse i 1988. Så hva er Undredal kjent for? De har i alle fall geiter og selger ekte geitost 🙂 I tillegg har de Skandinavias minste enskipet stavkirke med 40 sitteplasser og som fortsatt er i bruk.

 

Resten av turen hjem gikk greit uten de store utfordringene. Det var våte veier og til tider litt regn, men med regntøy på var vi like tørre når vi endelig var fremme på Bjorøy.

11-1200 km unnagjort og Nina med noen flere km i sadlen så ho blir bedre rustet til en ventende oppkjøring.