0830 sto vi på utsiden av hotellet å ventet på taxi………….
…………og 0855 var vi klar på utsiden av EagleRider for å hente hver vår Harley Davidson Sportster 883.
Forventningene var ikke så store til disse syklene og derfor ble ikke nedturen så stor heller. Det skulle vise seg under uken at de var helt grei til sitt bruk, gikk «greit nok» men salen var helt ræv……………. Etter 5 min i sadlen hadde baken formet seg litt men etter 20 minutter forlangte kroppen at det var på tide med en pause. Vi kunne jo selvfølgelig ikke stoppe hvert 20 minutt så derfor ble det noen pinselfulle dager i sadlen.
Ved 1130 tiden kom vi opp til Luzviminda ……..
………..og Torger (til venstre).
Etter at rom var utdelt, fått oss litt mat og en liten mc tur opp mot Ocala hadde Torger avtalt en båttur ut i Floridas sumper. Temperaturen var bra så det er viktig å ikke blir dehydrert.
Etter at jeg (med båtfører) for ut elvemunnet i den ene båten skulle Torger og Yngve (med båtfører) følge etter i den andre båten.
Men etter å ha ventet litt uten at noen hadde dukket opp reiste vi inn igjen for å sjekke. Å der sto hele gjengen å klødde seg i hode.
Båten de skulle kjøre hadde startet, gått noen sekunder å så døde den helt. Etter litt øl og moonshine senere på kvelden ble det fastslått at motoren hadde gått på for tynn blanding slik at eksostemperaturen over lengre tid hadde vært alt for høy, noe som igjen hadde resultert i minst ett brent stempel.
Torger ble derfor stående igjen på land og Yngve hoppet ombord i båten jeg var i. I løpet av de første 15 mimuttene så vi i alle fall 15 aligatorer.
Men all letingen etter aligatorer gjør en overopphetet Nordmann tørst men Floridas befolkning vet råd og har vannhull selv langt ute i sumpene 🙂
Vell tilbake hos havaristen ble det noen gode historier servert av noen av de lokale sammen med litt mer øl og moonshine 🙂 God var den også 🙂
It’s not the destination, but the journey, that matters. 