Fra Ohakune til Cambridge

Ikke mye å melde i dag, men siden jeg har sagt jeg skal skrive noen ord hver dag så får jeg gjøre det.

Dagen startet våt, fortsatte våt og endte våt. Regntøyet var derfor på hele tiden. Det var ikke styrtregn hele dagen, men det var fuktighet i luften hele tiden og til tider også skikkelig regnvær. De eneste som ikke lot seg påvirke av været var disse svartsvanene 🙂 En svaneart som stammer fra Oseania, har sotsvart fjærdrakt og rødt nebb.

Når man sitter i bilen hele dagen i regnvær er det ikke så mye å ta bilde av. Veiene var varierende og naturen grønn og fin.

Men når man kjører i slikt vær klarer man liksom ikke å nyte turen på samme måte. Alt blir grått og trist og etter en stund våt til skinnet. Heldigvis er temperaturen på rundt 20 grader så kaldt blir det i alle fall ikke selv om man blir våt. Ved ett stoppested i dag fikk man mulighet til å bade i de varme kildene så de som evt måtte ha fått litt frost i seg fikk muligheten til å bli varm igjen 🙂

Cambridge er ett sted med ca 20.000 innbyggere og kjent som «The Town of Trees & Champions». Maori’ene bodde i området når misjonærer og bønder fra Storbritannia kom til området i 1850 tallet og introduserte de for den moderne form for landbruk og melmøller. Det fungerte bra en stund helt til de fant ut at det var billigere å handle med Australia.

Også i dette området skjedde det mye på 1800 tallet. Noe som dessverre skjer hver gang den hvite mann kommer ett sted. I 1995 da regjeringen innrømmet at invasjonen og konfiskeringen i 1863 var urettferdig og unnskyldte seg for sine handlinger aksepterte Waikato-Tainui-stammen en kompensasjon av kontanter og noe statskontrollert land på totalt 171 millioner dollar.

Det som har skjedd har skjedd og det er ikke mye man kan gjøre med men det er i alle fall godt at man på ett senere tidspunkt kan innrømme feil og i alle fall gi en symbolsk unnskyldning for hva forfedrene har gjort mot de innfødte.