Atter en dag på veien er over.
Dette var noe vi opplevde ofte i dag når vi kjørte State Highway 1 eller SH1,

Veien har vært stengt lenge pga jordskjelvet.
Ved en tilfeldighet fikk vi greie på at det var mulig å kjøre like vell. GPS’ene ville ikke ta oss denne veien, Google Map mente også at veien var stengt men etter å ha funnet en NZ side kunne vi få bekreftet at veien var åpen fra klokken 0700 til 2030. Dermed sparte vi oss for en lengre tur opp i fjellene igjen. Ulempen er selvfølgelig at det blir litt venting.

State Highway 1 eller SH1 er den viktigste State Highway i New Zealand. Langs den 2033 kilometer lange strekningen går veien gjennom regionene Northland, Auckland, Waikato, Manawatu-Wanganui, Wellington, Marlborough, Canterbury, Otago og Southland.


Temperaturen er stigende og naturen fortsatt slik den har vært den siste tiden her på Sørøya.

Etter litt innlandskjøring kom vi til kysten og fortsatt å stå litt i køer der hvor de holdt på med veiarbeid. Men å vente på at det blir vår tur til å kjøre når man kan se utover havet på denne måten gjør ikke noe.

Skulle det bli for kjedelig å stå i kø kan man jo kjøle seg ned litt i havet med en svømmetur.

Er man tålmodig kan det t.o.m. hende man får med seg litt dyreliv på havet. Å ta bilde av noen seler som hopper og spretter er ikke lett. De dukker ned og kommer opp igjen ett helt annet sted. Har man litt fantasi kan man så vidt skimte en sel på høyre side på dette bildet.

Vi endte til slutt påå i Picton hvor vi overnatter og tar fergen over til Wellington i morgen. Med sine rett i overkant av 4000 innbyggere er det ikke store plassen men hovedgaten er trivelig og med sjøen rett i nærheten er det nok mange turister som velger å overnatte her før de skal ta fergen neste dag.