Waitangi Day er en høytidsdag som holdes den 6. februar hvert år for å feire signeringen av Waitangi-traktaten i 1840. Den offisielle feiringer holdes på Waitangi Treaty Grounds i Bay of Islands, men det er også mange andre arrangementer over hele landet.
Jeg snakket litt med en lokal nede i byen i dag for å høre hva vi kunne forvente oss, men det var vist ikke noe 17 mai tog akkurat 🙂 Offentlige kontorer er stengt denne dagen med det meste annet er åpent som vanlig. Det ville være litt musikk i parken og kai området men utover det ville vi ikke se så mye spesielt.
Det er ikke helt sikkert jeg har fått med meg alt korrekt men……… Slik jeg har forstått det kom Māori folket fra Polynesia rundt 1250 – 1300 tallet. Siden de var helt alene her i flere hundre år utviklet de sitt eget språk, sin egen kultur, håndverk, mytologi og krigskultur. Å kappe av hode på de man drepte for å ha det som trofeer, ta fiendene sine kvinner som koner og barna som slaver var vist vanlig. Det har også vært diskutert at det forekom kannibalisme men….. man skal vell ikke tro alt man hører. På 1700 tallet kom den vite mann, og da vet man jo hva som bruker å skje. Det endte i alle fall med at 6. februar i 1840 ble Waitangi-traktaten skrevet under. En traktat som bl.a. skulle sikre Māori folket eierskapet til deres land og skoger pluss beskyttelse mot de franske styrkene. Siden avtalen ble skrevet på 2 språk har det vært tvister om innholdet i traktaten men jeg er ikke noen ekspert så tror ikke jeg skal skrive noe mer om det 🙂 Poenget er at dette er det denne dagen handler om. En feiring av Waitangi-traktaten og Māori folkets rett på land og skoger. Mye av landområdene eies altså nå av stammene og dette gjør at de fleste stammene har god økonomi. Det er i alle fall godt å vite selv om det ikke nødvendigvis er den hele sannheten.
Nede på kaien i dag kom jeg rett før TSS Earnslaw la fra kai men båten full av turister.
En flott tvillingskrue dampbåt fra 1912 og det eneste gjenværende kommersielle passasjebærende kullfyrte dampskipet på den sørlige halvkule.
Jeg ble som sagt fortalt at det skulle være musikk på kai området men de eneste som spilte der når jeg gikk her var disse gutta. De kunne 1 sang (hørtes i alle fall likt ut alt sammen), vokalen var falsk, noen av instrumentene var hjemmelaget, men de hadde det gøy. Og det er jo det viktigste 🙂
Ett øye merke i denne byen er steinkirken fra 1932.
Rugby er viktig her på New Zealand og i dag så jeg de var ute å trente. Er vi heldige skal de ha en kamp i dag på Waitangi Day 🙂 Vi får se hva kvelden bringer av opplevelser.
It’s not the destination, but the journey, that matters. 