Dagen startet med at syklene ble besiktiget, papirer undertegnet og en safety video om hvordan kjøre på New Zealand ble vist.

Så bar det ut på veien. Første etappe var å komme seg ut av Auckland.

Men man behøver ikke kjøre lenge før man er ute i mer landlige områder.

Selv om jeg vet at veiene vil bli enda bedre etter hvert er det kjekt å se hvor grønt og frodig områdene vi kjører gjennom er. For oss nordmenn som er vant smale, litt humpete veier og veiarbeid med jevne mellomrom er ikke overgangen så stor 🙂

Ett av dagens stopp var for å se Te Puia geyser. Mens vi var det kom det steam, og tildels lit vann, men en skikkelig utblåsning kommer bare hver 3. time og varer i 10 sekunder 🙂 Så god tålmodighet hadde vi ikke.

Gjørmebad ble det heller ikke. Tror det ville blitt litt for varmt å stappe beina oppi her.


Fremme i Whakatane ble det en rolig aften. Whakatane er en liten plass på ca 17.000 innbyggere.
Litt klipp og lim fra nettet:
Whakatane har navnet sitt fra mataatuakanoene fra Hawaiki. Ifølge legender sies det at maoriene kom med kanoene sine i år 1200. Mennene forlot kanoen og kvinnene og kanoen begynte å drive bort ut på sjøen. Selv om kvinnene ikke hadde lov til å padle, bestemte datteren av lederen seg for å padle mot land. Datteren, som het Wairaka, hadde mot nok til å ta ledelsen over kanoen og de andre kvinnene gjorde som henne. De padlet mot land og reddet trolig livet. En bronsestatue av Wairaka står oppreist på en stein ved elveutløpet i Whakatane. Elven, Whatakane River, går gjennom byen og ut mot havet.
Det får være nok for denne gang 🙂