I år ser det ut til at det blir 2 turer på Route 66 for min del, og her er 3 av legendene som sørger for at veien fortsatt har attraksjoner. Spesielt Angel Delgadillo the «guardian angel» of U.S. Route 66 i Seligman, Arizona skal ha en stor ære for at deler av Route 66 er definert som «historisk». Her er en liten video om 3 av legendene, og jeg har vært så heldig å få treffe 2 av disse.
Harley Russell har jeg truffet mange ganger, og videoer av besøket der har jeg publisert her på bloggen ved ett par anledninger. I videoen som kan sees HER på Route66News gjøres det ett intervju av Harley Russell og man får høre litt om savnet til Anneballe som døde i 2014.
Jeg møtte Nate i Mexico i 2015. Vi tilbragte noen dager sammen i Copper Canyon området, badet i varme kilder og kjørte noen flotte veier. Nate fortsatte sin reise og her intervjues han i en Mexican avis.
Mens Nate fortsetter å leve ut sin drøm forsøker jeg å livnære meg som motorsykkel guide i USA om sommeren og litt budbilkjøring hjemme i Norge om vinteren. Drømmen er å komme i en økonomisk situasjon som gjør at jeg kan legge ut på nye eventyr en vakker dag. Noen som har konkrete forslag til godt betalte deltidsjobber eller repeterende inntekter som kan finansiere den neste turen?
RESPECT Nate for finding a way to finance your way of life.
Da er vindskjerm fra Britannia Composites bestilt. De har forskjellige vindskjermer men jeg gikk for Mirage 2 Fairing som passer på BMW F650GS, 700GS og 800GS. I tillegg til selve vindskjermen som er justerbar flyttes også instrumentpanelet opp og monteres i «cockpit’n» som er en del av vindskjerm-kittet. Sist gang jeg hadde en Mirage 2 Fairing monterte jeg også GPS’n over instrumentpanelet i stede for å ha det montert på styret. Det gir enkel oversikt over instrumenter og GPS uten å være nødt til å flytte blikket så mye vekk fra trafikken.
BMW F800GS Trophy Mirage 2 Fairing Cockpit Dashboard
At vindskjermen kan justeres også er også en stor fordel. Kjører man i vanlige hastigheter på asfalterte veier kan man kjøre vindskjermen opp til høyeste posisjon for å fjerne maksimalt med vind og skal man kjøre på dårlige grusveier med mye risting kan man senke vindskjermen til nederste posisjon for å redusere vibrasjoner i vindskjermen pga ristingen som underlaget medfører.
BMW F800GS Trophy
BMW F800GS Trophy
Vindskjermen jeg har nå tror jeg er en Adventure skjerm til F800GS 2012 modellen men jeg synes denne vindskjermen gir så liten vindbeskyttelse at den er fullstendig ubrukelig. Mulig den fungerer bedre for en person med kortere overkropp eller for en person som synes det er ok med litt vind i kroppen men for min del blir den nok lagt ut på Finn.no for å forsøke å selge den.
Jeg kjøpte min første Mirage 2 Fairing i 2014 og brukte den bl.a. på hele Pan American Highway turen men når jeg solgte sykkelen en lite periode krasjet denne personen i Chile og da ble vindskjermen knust.
Vindskjerm er for meg en meget viktig del av sykkelen, og feil vindskjerm ødelegger for meg hele kjøreopplevelsen. Jeg blir sittende og irritere meg over den ubehagelige vinden og spesielt irriterende og ubehagelig blir det selvfølgelig når temperaturen er lav men det er også behagelig å kunne justere skjermen når temperaturene er 30-40 varmegrader.
Huaraz – Paramonga, Peru
Det er mulig de produserer vindskjermer til alle typer sykler men jeg fant i alle fall ut at de produserte vindskjermer til følgende sykler:
Selv om jeg har 3 stk Garmin Zumo 660 og 1 stk Garmin Drive Smart 60 er det alltid interessant å sjekke ut de nye modellene av motorsykkel gps’er. Man kan jo ikke kjøpe opp alt på markedet for å teste, så da blir det til at man leser det som finnes på nettet og ser hva andre har kommet frem til. På Wiki Ezvid fant jeg bl.a. denne videoen hvor de har testet 7 forskjellige motorsykkel gps’er. På listen var det 3 stk Garmin, 2 stk TomTom, 1 stk Koolertron og BMW Navigator 6 som er produsert av Garmin.
Min erfaring er at TomTom har de visuelt beste kartene og muligens også de beste menyene, men jeg har dessverre også opplevd å eie 2 stk TomTom Rider gps’er som fikk kortslutting i dockingstasjonen som resulterte i at gps’n ikke tok lading når jeg kjørte. Jeg kontaktet TomTom men det var ikke mye hjelp å finne. Jeg bestemte meg for å teste ut Garmin gps’er og opplevde at de fungerte bra og når det en sjelden gang skjedde noe med gps’n viste det seg at de hadde en bra service og suport opplegg også. En gang sendte jeg f.eks inn gps’n med ett problem til service og innen det var gått 1 uke fikk jeg en ny gps i postkassen. Det kaller jeg service og vil ha i bakhodet når jeg skal velge ny gps.
7. plass: Koolertron 4.3 Inch All Terrain
Koolertron 4.3 Inch All Terrain Riders with a need for one of these devices, but not a lot of money to spend will find a fair option in the Koolertron 4.3 Inch All Terrain, but be aware that there aren’t any updates or bug fixes offered for its software, which isn’t the most reliable.
If you’re exploring terrain that’s new to you, you’ll enjoy the round trip planning feature on the TomTom Rider 400 Portable , which plots a journey that won’t take you back along the same way you came, giving you a greater sense of your overall
With the Garmin Zumo 396 LMT-S, you can set your preference for road difficulty on a sliding scale, so you can enjoy more interesting terrain than the common highway offers without ending up on a pathway that’s beyond your skill level.
If you’re worried about how well a unit’s touchscreen will perform through your riding gloves, you’ll like the fact that the Garmin Zumo 590LM has a glove-friendly screen designed to be as responsive to your input as possible.
The BMW Navigator VI is made by Garmin, and it’s designed to interface particularly well with the automaker’s licensed Motorrad Communications System, which allows users to access things like music and navigation updates with ease.
If you need to stay connected while out for a ride, you’ll appreciate that the TomTom Rider 550 connects with your smartphone and has the ability to connect your calls and to read your text messages aloud through a Bluetooth hookup in your helmet.
The adventurous routing software inside the Garmin Zumo 595LM automatically seeks out the road less traveled, offering motorcyclists the opportunity to explore more exciting, winding roadways and communities that exist well away from the main highways.
For mitt vedkommende endte jeg opp med en Garmin Zumo 595LM som jeg kjøpte på NST Gardermoen. Hvis noen har noen tips eller råd er det bare å legge igjen en kommentar. Jeg ser det er mye å sette seg inn i hvis man skal ta ibruk alle funksjonene. Selv det å importere og eksportere spor og ruter ser ut til å være annerledes en på Garmin Zumo 660. Første testen jeg laget med rute som jeg så importerte, skrudde av rekalkulering etc. funket ikke det, men fant omsider ut at måten å kjøre det var å konvertere i stede for importere. Måtte også leite litt rundt før jeg fant ut hvordan jeg skulle endre fargen på ‘sporet’. Ordner seg sikkert men må bare finne ut av det. Som nevnt tidligere, legg gjerne igjen en kommentar hvis du har noen gode råd.
Sist uke var jeg ute å kjørte en tur og på vei hjem fra Hellesøy måtte regntøyet på. Personlig er jeg ikke noen stor fan av de hele regndressene selv om det sikkert er mange gode grunner til å gå for hel dress. Jeg synes de er alt for vanskelig å sette på seg i veikanten når det bøtter ned, men kjører man f.eks. med skinndress eller andre tettsittende klær er det muligens enklere. Smak og behag 🙂
Selv har jeg de siste 4-5 siste årene brukt WP Jacket og WP Pants. Jakken er en Nylon jakke med hette som kan gjemmes i kraven. Det er strikk ved ermeslutt og i midjen. Den har også meshfôr, reflekser og når den skal pakkes bort har den en ‘Bag in pocket’ løsning. Buksen har de samme funksjonene så i praksis får man 2 små sorte bagger i kofferten og personlig kunne jeg tenke med at de var preget med ett merke slik at man viste hva som er jakken og hva som er buksen. Noen ganger ønsker man å bare sette på seg jakken og da er det kjedelig hvis man ikke har lagt seg til en rutine med å la noe gult være synlig når man åpner gledelåsen. Det er nemlig bare jakken som har gule felter.
Jakken kommer i 2 utgaver men jeg har alltid brukt den som har mye gult på seg slik at jeg skal bli mest mulig synlig i regnværet.
Buksen er den jeg tenkte jeg skulle skrive noe om. Jeg brukte bl.a. denne buksen på hele Pan American Highway turen i 2015-2016 og var meget fornøyd. Når jeg kom tilbake til Norge og skulle kjøre litt mc i USA i 2017 og 2018 fikk jeg nytt regntøy av Jofama men denne gangen var jeg ikke like happy. Av en eller annen grunn lakk den i skrittet og selv om det ikke er noen kjempekrise er det like vell kjedelig. Jeg testet flere ganger for å være sikker på at det ikke var sittestilling, dårlig påkledning eller andre ting som gjorde det, men uansett hva jeg gjorde lakk den i skrittet.
I vinter snakket jeg med Cato hos Jofama-Lindstrands og han kom med ett spørsmål. Er buksen for liten spurte han. Jeg mente at den var mer enn stor nok, men når han forklarte hva han mente med spørsmålet forsto jeg at buksen muligens var for liten. Trikset er nemlig at i det du hiver beinet over sadlen for å sette seg på sykkelen strekker man foret og stingene i bukseskrittet hvis buksen er for «liten». Gjør man dette mange nok ganger vil det lekke inn vann i hullene rundt stingene i skrittet.
Så for min del har jeg nå begynt å bruke fothvileren som trappetrinn når jeg setter meg på sykkelen med regntøyet på. Resultatet var i alle fall at på årets første mc tur i nytt regntøy var jeg i alle fall like tør når jeg parkerte sykkelen.
Ingen ting kan ødelegge en mc tur mer enn når man er våt og kald, og skal man først ha regntøy med i koffertene på sykkelen er det greit at de ikke tar større plass enn nødvendig. Vasker og impregnerer man regntøyet har man settet i mange år og da blir ikke prisen avskrekkende.
Om vinteren bruker man gjerne tiden til å surfe litt rundt på nettet for å sjekke ut andre sine eventyr reiser. For noen dager kom jeg over denne serien på 21 episoder på YouTube som jeg måtte se samtlige episoder av. Ruta tar bl.a. for seg ‘Road of Bones’ på vei til Magadan og denne ruta har stått på min ønskeliste i flere år.
Ekstra artig var det jo også at det dukket opp 2 Nordmenn på slutten av serien som også ble en del av teamet. Geir hadde jeg litt e-post kommunikasjon med for noen år siden i forbindelse med en tur på Kolahalvøya i 2013. En tur jeg skulle vært med på men som jeg ikke fikk gjennomført pga at jeg ikke fikk permisjon fra jobben.
Min aktivitet her på bloggen har vært lav i hele 2018, men bloggen har like vell registrert 11.500 klikk i løpet av 2018. Jeg kommer derfor til å beholde bloggen og oppdatere den med jevne mellomrom. De fleste som besøker bloggen er folk som søker tips, erfaring etc i forbindelse med motorsykkelturer i inn og utland, andres erfaringer med mc klær og utstyr etc., og i den grad jeg kan bidra gjøre jeg gjerne det.
Og selv om de fleste YouTube videoene mine er fra Pan Amerikan Higway turen i 2015-2016, er det like vell registrert nesten 53.000 seerminutter på disse videoene i 2018. Dvs at hver eneste dag sees videoene i 145 minutter og det synes jeg er imponerende selv om det er en nedgang på 40% i forhold til 2017.
Jeg har fortsatt ingen konkrete turer på gang selv om jeg selvfølgelig har noen drømmeturer jeg gjerne skulle gjennomført. Silkeveien, Road of Bones, Nordkapp – Kapp Agulhas. TAT, TET og andre turer skulle gjerne vært gjennomført en vakker dag, men enten må jeg vinne i lotto eller så må jeg finne meg en oppdragsgiver / sponsor 🙂 Noen som melder seg? 🙂 Noen som vil ha utført reisereportasjer etc?
Mano del Desierto, Hand in the desert, Antofagasta
De siste 2 årene har jeg vært heldig å få noen mc-reiseleder oppdrag i utlandet og har dermed klart å kombinere jobb og hobby. Siden jeg bare er en freelancer er jeg avhengig av at turoperatører ønsker å benytte seg av mine tjenester. Så mitt ønske for 2019 er at oppdragene tikker inn så tidlig som mulig i 2019 slik at kalenderen kan planlegges og inntektene blir forutsigbare.
Hobbiton, New Zealand
Men selv om det i 2017 ble 6 reiseoppdrag i USA, og 6 turer i USA pluss en tur til New Zealand i 2018 blir det en del tid å slå ihjel når jeg er hjemme i Norge. Det å være selvstendig næringsdrivende gir oppdragsgivere mulighet til å benytte seg av min arbeidstid i de periodene de har behov for meg, uten å være nødt til å ansette meg. Det har derfor vært mulig å få til en avtale med PostNord hvor jeg bruker min Opel Combo til litt budkjøring. Det gir meg litt å gjøre i hverdagen, sper litt på økonomien og gir mitt lille firma flere ben å stå på. Alt som får plass i min varebil fraktes til en fornuftig pris. Ta kontakt hvis noen trenger noe fraktet til Bergen, Sotra, Askøy, Oslo, Kirkenes, Bukhara eller andre steder.
