Selv om jeg la ut en videosnutt på Facebook legger jeg ut et par videoer her også. Feiringen i gatene er altså resultatet etter en landskamp i fotball hvor Vietnam slo Indonesia med 3 mål.

Vi var ute i gatene og opplevde stemningen under selve kampen. Alle utesteder viste kampen på storskjerm og stoler ble plassert ut for å trekke kunder. Når kampen var over gikk det bare noen minutter før vi då den første gjengen på 20-30 motorsykler som kom kjørende. Og i løpet av 5 minutter til var gatene stappfulle.

Vi holdt ut i ett par timer før vi trakk oss tilbake til hotellet. Støyen og kaoset var så intens at det var godt å stenge hotelldøren bak seg. Fra vinduet kunne vi se at 4 timer etter kampslutt var kaoset minst like stort som når vi forlot gatene.

Ny dag og nye opplevelser. Målet for dagen er å lære litt om tunnelsystemet Vietnameserne brukte under krigen mot Amerikanerne men som ble påbegynt allerede på 40 tallet når de skulle frigjøre seg fra Fransknennene. Det vil si at det er bare å sette på vekkeklokken, spise frokost og være klar til bussen dukker opp rett etter kl 0800 for å hente deg.

Fordelen med å bli hentet og kjørt rundt i distriktet til du omsider er fremme er at man også får mulighet til å se andre ting langs veien.

Vi gjorde ett stopp på veien hvor vi kunne kjøpe litt suvenir laget av funksjonshemmede. Av respekt for de som jobber der tok jeg ikke bilder og de ønsket ikke at produktene skulle avbildes. Men jeg kan med hånden på hjerte si at tingene de solgte her er de flotteste tingene jeg har sett på hele turen.

Vell fremme begynte omvisningen med å vise frem x antall våpen. Man fikk også senere på dagen mulighet til å teste disse våpnene mot litt betaling selvfølgelig.

Det ble også ett kurs i de lokale soldatenes uniformer.

Nede i en bunker kunne vi se ut skytterskåret. Med 8 slike skytterskår ville det være en nesten umulig oppgave å få disse gutta til å gi opp.

Og når de i tillegg hadde km vis med tunneler som var bygd opp på ett finurlig vis kan man forstå hvorfor denne krigen endte slik den gjorde. Tunneler som aldri gikk mer en 20 i en retning før den så skiftet retning, tunneler i flere høyder avhengig av hva de skulle brukes til.

Meningen med livet er ikke altid en rett strek fra a til b.

Oppholdet i Vietnam skulle bare være på noen få dager men jeg hadde ett håp om å komme meg ut på Mekongdeltaet i båt før vi skulle reise videre. Så når vi fant en 10 timers tur med Vietnam Adventure hoppet vi på dette tilbudet.

Vi la byen bak og og kjørte ut på fredelige rismarkeder til vi kom til My Tho. Videre gikk turen med motorbåt på Tien elven til Skilpaddeholmen (Qui).

Sykkelturen var muligens ett av høydepunktene. Turen var ikke på mer enn 10 km, men det var mye å se langs veien.

Her f.eks. var det en syklist som var drept. For å være sikker på at de onde åndene ikke gikk løs på den dreptes ånd som fortsatt befant seg i området setter de pårørende ut mat som åndene kan forsyne seg av.

Lunch 🙂

Ut på tuk-tuk tur 😉

Robåturen var koselig men jeg skulle gjerne ønske den var litt mer ‘ekte’.

Alt i alt en fin opplevelse.

Jeg er vant med å tenke på krig som en historisk hendelse, eller i alle fall noe som skjer langt borte. Når man er i Kambodsja og man vet at 1.386.734 ble regelrett henretter og at totalt over 2 millioner mennesker døde hvis man også inkluderer de som døde av sult og sykdom, kommer historien mye mer innpå deg.

For å hedre de som lå begravd i massegravene hadde de systematisk gått gjennom alle likfunn. Kjønn og alder ble bestemt, og hvordan personen var blitt drept ble notert ned for ettertiden.

På landsbasis er 20.000 massegraver funnet.

Det som gjorde sterkest inntrykk på meg var muligens historien om dette treet. Rett til venstre for treet var det en massegrav for kvinner og barn. En kule kostet penger så for å spare penger tok man tak i barnet, og slo barnet mot treet til barnet døde.

Og alt dette skjedde pga en idiot som hadde bestemt seg for at hvis han bare kunne tvinge landet tilbake til år 0, innføre de gamle bonde tradisjonene igjen ville alt bli bra. At man måtte drepe ett par millioner mennesker i prosessen…………. hva pokker kan man si.

Verden er liten og full av tilfeldigheter. Når vi var på grensen mellom Thailand og Kambodsja traff vi 3 personer fra Finnland. Sammen med Finnene fant vi ut at vi skulle spleise på en taxi de 150 km til Siem Reap. Vell fremme i Siem Reap slapp vi de av ved hotellet før vi kjørte videre til Babel.

Allerede samme kveld traff vi de flere ganger oppe på markedet. Neste dag traff vi de igjen og dag 3 på en utflukt traff vi de på en Lotus blomst farm. Og på bildet under kommer de sigende forbi oss når vi er ute på en båttur.

Selv om Siem Reap bare er på i underkant av 200.000 innbyggere synes jeg tilfeldighetene slo til litt vell mange ganger. Når de i tillegg drev med agility, ja da var det noen som hadde noe å snakke om.

Phnom Penh derimot er 5 ganger så stor og må inneholder ca 100.000 tuk-tuk’er. Alle sjåfører spør selvfølgelig om de kan få kjøre deg og jeg bruker å spøke litt med mange av de. Mens vi er ute å går treffer vi plutselig en sjåfør som kjenner meg igjen fra dagen før. Jeg avviser han igjen men får plutselig en idé, snur, går tilbake, og hopper inn i tuk-tuk’n og spør om han vil kjøre oss en tur. Han blir overlykkelig og vi avtaler en pris som er langt over hva han bruker å tjene. Når dagen er over avtaler vi også at han skal hente oss på hotellet neste morgen og tilbringe mesteparten av dagen sammen med oss. Lykken er til å ta og føle på. Neste morgen forteller han at har brukt sine sparepenger pluss det han hadde fått av oss til å betale husleien på 40$ slik at familien hadde tak over hode en mnd til. Jeg fikk en god følelse men han hadde nok en endre bedre følelse.

Etter flere timer i tuktuk går turen innom en pizza sjappe for å handle inn litt for så å bli med han hjem for å hilse på familien og spise sammen. Svigermor og svigerfar dukket opp og kona, sønnen og dattra var selvfølgelig der. Når man ser hva pengene går til og hva de betyr for de involverte er det lett å gi litt ekstra.

Jeg har aldri påstått at jeg er særlig smart og i løpet av den siste uken har jeg forstått at jeg vet veldig lite om troen Kambodsja og en del andre land praktiserer.

Buddhismen skal ha fire edle sannheter, som hver for seg inneholder en «plikt» for å oppnå transcendentalt «rett syn/forståelse»

• Lidelse finnes – og dette må innses
• Lidelsens årsak – og denne må gis slipp på
• Lidelsens opphør – og dette må realiseres
• Veien som fører til slutten på all lidelse – og denne må utvikles

Om disse fire edle sannhetene er det som skal til for å få ett godt liv vet ikke jeg men min erfaring så langt med de vi har truffet på vår vei her i Kambodsja er i alle fall utelukkende positiv.

Selv om jeg Ikke helt forstår logikken i troen her i Kambodsja er i alle fall templene imponerende.

Bortsett fra Tuk-tuk sjåfører som maser litt er det uproblematisk å være turist. Stort sett er det rent og pent, vell og merke sammenlignet med mye annet jeg har sett, trafikken er som i Mellom Amerika. Dvs den flyter, uten at man nødvendigvis må bry seg om skilt, lys og andre vestlige kjøreregler.

Og Buddha ser ut til å være en fyr som vet å nyte livet.

Det som en gang var en uskyldig skolebygning ble omgjort til en konsentrasjonsleir og brukt til tortur og henrettelser av tusenvis av mennesker av Røde Khmer.

I fra 1975 til 1979 var mellom 14 000 og 20 000 mennesker fra alle deler av Kambodsja fanger her i Tuol Sleng. Ca. 1 720 personer arbeidet i tortursenteret. Av alle fangene er det bare kjent at 12 overlevde.

Å vandre rundt her hvor så mange tusen mennesker ble torturert på de utenkeligste måter før de omsider døde føles på kroppen selv nå så mange år etterpå. At torturistenene hadde stående beskjed om at ingen fikk dø før den `tiltalte` hadde gitt fra seg info, tilståelse eller hva de nå måtte ønske.

vi valgte å leie elektronisk guide og det var virkelig verdt de 3$ det kostet.

Klasserommene ble omgjort ved at man murte opp små celler som ble brukt av 1-2 personer pr celle.

Vi kunne sikkert gjengitt mye av det vi hørte, og leste på nettet om S21, men jeg overlater til dere å søke opp informasjonen selv i stedet for at jeg skal kopiere tekst fra andre web sider for så å lime det inn her. Søker man på Tuol Sleng, S-21,  security centre 21 etc finnes det masse informasjon.