Det er ikke alltid ting går etter planen men HVIS alt går etter planen blir det tur på meg til Sturgis Motorcycle Rally både i 2019 og 2020.
Dette er ett motorsykkeltreff i South Dakota som samler ca 500.000 besøkende og i 2020 blir det muligens enda flere pga 80 års jubileet. Skal bli spennende å se dette stedet som i utgangspunktet har i overkant av 6500 innbyggere få besøk av 500.000 mennesker og ha en omsetning på ca 800 millioner dollar i løpet av 10 dager. Bør selges noen halvlitere da 🙂
Etter å ha vært både på Daytona Bikeweek og Daytona Biketober fest gleder jeg meg til å se Sturgis. Her virker alt å være samlet på enn sted i motsetning til Daytona hvor mye skjer rundt byen også.
Det er ikke mange ledige plasser igjen så hvis noen ønsker å være med må de snart bestille tur 🙂
Når jeg får tid til å kjøre litt mer sykkel her hjemme i Norge igjen vil min gamle traver etter hvert bli skiftet ut. Jeg har siklet litt på den nye BMW F850GS men på årets mc messer nede i Europa avdekker de nå den nye BMW F800GS Adventure.
Ser ut til å være drømmesykkelen for min del. Hvis alt går etter planen er jeg hjemme i Norge når mc messen på Lillestrøm går av stabelen og da blir det en mulighet til å prøvesitte og se litt nærmere på denne sykkelen. Gleder meg 🙂
Når jeg kjørte Coast to Coast i høst kjørte vi med en relativ som gruppe kunder. Vi var totalt 30 motorsykler pluss en følgebil. Med en slik stor gruppe kjørte vi med en turleder på mc i front, så fulgte 28 kundemotorsykler og så meg bak på mc som sweep’er. Aller sist kjørte følgebil med tilhenger. Å få 30 motorsykler gjennom ett lyskryss er en utfordring og turlederen som kjører først har ingen mulighet til å se om det er 25 eller 29 sykler som følger på bak.
Min oppgave som sweep’er ble derfor å forlate min post, overlate sweep’er oppgaven til min sidemann, kjøre opp å ta ledelsen for gruppen som var blitt stående igjen, innhente den første gruppen for så å legge meg bak igjen.
Dette fungerte stort sett smertefritt men enda bedre ble det når jeg kjøpte meg ett dobbelt sett med SENA 30K Intercom. .
Den største forskjellen på SENA 30K vs tidligere versjoner er at i tillegg til at SENA 30K kommuniserer med bluetooth med andre enheter har Sena 30K også Mesh teknologi. Med en teoretisk rekkevidde på 2 km, med mulighet til å kommunisere med 16 enheter i full duplex hvor brukere kan forlate gruppen og komme innenfor rekkevidden igjen med automatisk tilkobling. Rekkevidden utvides da til 8 km
For oss var det veldig praktisk å ha når gruppen ble splittet. Da fikk jeg gitt beskjed til førstemann, ta ledelsen for den siste gruppen, gi beskjed til førstemann når gruppen var samlet igjen og så legge meg bakerst igjen. I 99% av tilfellene fungerte dette slik vi ønsket at det skulle fungere.
I tillegg til å snakke med andre motorsyklister kan man selvfølgelig også koble den opp mot telefonen, avspille musikk, koble den mot GPS’n, og den har innebygget FM radio. Her i Norge burde det vært DAB, men nærradioer sender på FM og i utlandet vet de ikke hva DAB er. FM radio funksjonen har derfor fortsatt en funksjon.
Nå som en hel sesong er over, er det lett å mene noe om hvordan Lindstrands Flux mc jakkeen fungerte. Etter å ha kjørte i temperaturer mellom 10-40c, i tørr ørken luft, høy luftfuktighet i sydstatene, regnvær og hagl må jeg si at jeg er imponert. Jeg er ikke vant med å kjøre i utstyr som det blåser rett gjennom men det fungerte godt og vil fungere godt hjemme i Norge også når temperaturen er over 20c. De få gangene jeg kjørte i lave temperaturer satte jeg enkelt og greit på meg regnjakke. Konklusjonen min er at Lindstrands Flux vil fungere bra til Skandinaviske sommertemperaturer.
Enste gang jeg bannet litt var når jeg skulle sette på meg jakken når det var høy luftfuktighet. Med litt fuktig i innerforet og fuktige/svette armer følte jeg at jeg dro med meg innerforet omtrent ut av jakke ermet. Sikkert ikke ett stort problem siden vi sjeldent opplever tropisk luftfuktighet i Skandinavia 🙂
Lindstrands Maysom buksa ble jeg fort glad i. Jeg kjørte med beskyttelse i både på hofter og knær uten å føle at buksen ble ubehagelig. For å spare plass i kofferten vurderte jeg t.o.m. å bruke denne buksen med stretch når jeg var på flyet siden den er så behagelig å ha på seg. Den ga beskyttelse mot kald kjørevind om morgenene langs USA sin vestkyst og var ikke for varm hverken i tørre områder eller i varme områder med høy luftfuktighet.
Drizzle støvlene fikk jeg aldri testet for disse stakk en kunde av med tidlig i sesongen (alt for kundene) men kunden var i alle fall meget fornøyd 🙂 Halvarssons Supreme hansken fikk jeg testet skikkelig. Cato rister vell på hodet men……….. jeg må bare klippe av ytterste del av fingertuppene på hanskene for å kunne bruke hansker. Men selv om jeg gjør dette holder hanskene lenge. Man skulle tro at hanskene ville fliser seg opp, trådene løsner i sømmene etc, men det har de fortsatt ikke gjort. Så det er vell enda ett bevis på at de leverer kvalitet 🙂
Så konklusjonen er at jeg er godt fornøyd med produktene. Skal bli spennende å se hvilke nye produkter Jofama / Lindstrands kommer med til neste sesong. Takk Cato som ga meg lov til å teste ut utstyret.
De fleste blogger omhandler moteklær, sminke, slanking, matlaging, fotballfruer eller …………. tja hva vet jeg. De eneste bloggene jeg egentlig følger med på er blogger som omhandler mc turer.
Men denne gangen skal jeg forsøke meg på ett innlegg om klær 🙂 🙂 🙂 🙂
Jeg er så fornøyd etter å ha handlet klær på Daytona at jeg må bare må «skryte» litt av at jeg også har shopping gener 🙂 Spesielt denne guuuule er jeg kjempe fornøyd med.
Jeg var på Daytona under Biketober festen men siden jeg skulle tilbake når selve festen var over planla jeg å handle når det var litt roligere i gatene og prisene litt lavere enn i den aktuelle helgen. Dermed ble det flere plagg til samme prisen som ett plagg kostet helgen før. Passer godt for en som er litt gnien 🙂
Siden jeg er glad i skjorter uten armer ble det ett par av de også 🙂 Den jeg kjøpte på Iron Horse kostet vell det dobbelte av det de kostet nede i Main Street men……… Ikke så ofte man er på Iron Horse.
Denne ble kjøpt ned i Main Street.
I tillegg ble det en hettegenser…….. dvs……. den hadde glidelås……… så da heter det sikkert ikke hettegenser. Er vell en jakke da med ett eller annet fansy navn. Hadde dette vært en skikkelig moteblogg hadde jeg sikkert vist dette navnet 🙂
Og så skal jeg sikkert si at kvaliteten er topp og med liten skrift skrive at de har sponset meg med disse klærne men det stemmer ikke 🙂 Klærne er sikkert laget i China og jeg måtte betale de med mine egne penger 🙂
Da er denne turen over også. Det ble ca 30.000 km på veiene i USA denne sommeren og hvis jeg ikke tar helt feil var jeg innom 19 eller 20 delstater.
USA reiser 2018
Coast to Coast turen var på ca 6.000 km og gikk fra Los Angeles til Daytona. En fantastisk reise, men muligens først og fremst en bucket list tur. Med det mener jeg en reise det «står respekt av». Nemlig at man har krysset hele det Amerikanske kontinentet. Det finnes andre turer som viser den Amerikanske kulturen bedre, det finnes turer som viser mer spektakulær natur, men som en bucket list tur tror jeg Cost to Coast turen står høyt hos mange.
Når det er sagt har også Coast to Coast mye å by på. Muren mot Mexico og strekninger med ørken pluss alt annet som finnes å se på i California, Arizona, New Mexico, og Texas før man nærmer seg Louisiana.
New Orleans er selvfølgelig ett høydepunkt med French Quarter, elvebåter og alt annet byen har å by på.
Skulle det bli lange dager (eller netter) får man ta seg en Cowboy strekk 🙂
Og etter lange strekninger i tørre omgivelser er det godt å komme til de frodige statene som har så mye å by på. En båttur innover i sumpene f.eks er å anbefale. Jeg har gjort det flere ganger og det er like kjekt hver gang.
Og så er det litt spesielt å se hvordan husene i dette området er bygget på påler, noe vi hjemme i Norge ikke er så vant med.
Når man i tillegg er så heldig å få med seg litt av Biketoberfest i Daytona er det ekstra kjekt å vite at man faktisk har krysset hele det Amerikanske kontinentet.
Men det som muligens gjorde mest inntrykk på denne turen var all ødeleggelsen etter hurricane Michael.
En katastrofe for de som ble rammet. Enorme ødeleggelser på private og offentlige bygninger. Og tusen på tusen av trær som knakk som fyrstikker. Hjemme er vi vent med at trær faller over ende, men her knakk de tvers av midt oppe på stammen. Og man kunne se langs veien hvordan samtlige trær som hadde knekt lå med den knekte enden mot syd. Så kom man til områder hvor trærne på venstre side av veien lå mot syd mens på høyre side av veien lå mot nord. Og enda ett stykke videre østover lå alle trærne med de knekte toppene mot nord.
Det var med klump i halsen man kjørte gjennom disse områdene og bildene av dette området lagrer jeg bare i hodet.
Etter en ekstra uke i Florida med bl.a. en ekstra tur til Daytona er nå turen kommet til å legge kursen hjem til Norge. Skal bli godt å slappe av, fiske litt, være litt sosial og lade batteriene til neste sesong.
Man kommer over mye rart på nettet, og noe få ting kan være greit å merke seg. F.eks. hvis en F800GS dør hver gang man bruker gassen. Det kan i følge det jeg leste på nettet tyde på at hvis man følger beskrivelsen under vil en eller annen sensor nullstille seg eller kalibreres hvis man utfører steppene i riktig rekkefølge.
Man kunne selvfølgelig notere seg slike triks i «notisboken», men siden bloggen min er min notisbok legger jeg det ut her:
This calibrates, or otherwise resets your throttle position sensor:
1. Turn on ignition – but do not start bike
2. Rotate throttle to fully open (wide F$*$% open) – Hold for 5 seconds
3. Rotate throttle forward – Hold for 5 seconds
4. Repeat this 5 times total
5. Shut ignition off – Wait 15 seconds
6. Start bike and test ride
