Vi hadde bestemt oss for å ta en rolig start i Myrtle Creek, få oss en skikkelig frokost for så å legge kursen mot Cedarville i Surprise Valley,. Cedarville er en liten by oppe i nord-østre hjørnet av California som treffer TAT igjen og planen er å gjøre ett nytt forsøk på å kjøre TAT i morgen. Cedarville har virkelig sjarm og jeg skal ta noen flere bilder av stedet i morgen før vi reiser. Men byen er i alle fall stille og rolig, har 1 stk politi som har kjørt forbi hotellet flere ganger allerede, en masse gamle biler som kjører rundt og t.o.m. en gammel mc med sidevogn kom kjørende.
Vi fikk oss ett dobbeltrom med roller bed for 60USD. En av fordelene med å leie seg ett rom en gang i mellom er at man kan få vasket litt klær. Så nå er rommet fylt med nyvaskede sokker og undikker 🙂 Terje og John fikk sjekket opp byens bar mens jeg slappet av på rommet.
Turen fra Myrtle Creek til Cedarville er på ca 270 miles, hvor vi kjørte de første 78 miles’ene på Interstate 5, før vi begynte på mindre, soligere veier. Temperaturen lå på 25-30gr så jeg bestemte meg for å teste ut vesten jeg hadde kjøpt. Dyppet den i en bekk og satte den på meg under jakka å kunne kjenne at den kjølte umiddelbart. Når jeg begynte å kjøre å fikk litt vind i jakka i tillegg kjølte det skikkelig. Utpå ettermiddagen kjørte vi i overkant av 5000 fots høyde å da sank temperaturen til 23gr. så med vesten under jakken begynte den nesten å bli kjølig.
Terje og jeg kjørte mesteparten av dagen alene, men når vi kom til ett vannhull dukket plutselig John opp også. Viktig å få i seg mat og drikke i denne temperaturen. Som jeg har sagt x antall ganger tidligere er folk blide og gjestmilde. Folk vil snakke, noen vinker hvis de kjører forbi oss, folk sier de er Norske pga at de heter Hansen etter sin bestefar som kom til USA for 100 år siden etc.
It’s not the destination, but the journey, that matters. 